Martin Henriksen (Ap) gir i DN onsdag uttrykk for bekymring over at norske barnehager blir kjøpt opp av aktører med kortsiktig horisont og mål om rask avkastning. Det er en bekymring vi i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) deler – og en utvikling som vi advarer mot i høringen om endringer i barnehageloven.
Eierskap i barnehagesektoren er et hett politisk tema. Det er naturlig. Halvparten av alle norske førskolebarn tar sine første steg i utdannelsesløpet i en privat barnehage. Mer enn 80 prosent av inntektene til private barnehager kommer i form av offentlige tilskudd. Totalt mottar de mer enn 20 milliarder kroner i tilskudd hvert år.
Det store bildet er at barnehagene forvalter samfunnsoppdraget på en god måte. Ingen forskning kan vise til at det er høyere kvalitet i kommunale enn private barnehager. Og alle undersøkelser publisert siden 2009 viser at foreldre til barn i private barnehager er litt mer fornøyde med tilbudet enn foreldre til barn i kommunale barnehager.
Likevel er det helt på sin plass at offentligheten har interesse av å vite hvordan skattepengene brukes – og hvem som mottar dem.
Saken er aktualisert etter at aksjemajoriteten i barnehagekonsernet Gnist ble solgt til oppkjøpsfondet Altor.
Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Jeg har derfor full forståelse for at det vekker oppsikt og bekymring når store summer skifter eiere ved kjøp og salg av virksomheter i barnehagesektoren.
Skyldes høye gevinster urimelig høye overskudd med påfølgende stor oppbygging av egenkapital, synliggjør denne saken behovet for strengere reguleringer – og en definisjon av hva som er et «rimelig årsresultat». Samtidig er det viktig å understreke at det aller meste av gevinstrealisering ved salg av barnehager har handlet om verdiøkning i eiendomsmarkedet.
PBL mener det fortsatt skal være mulig for eiere å ta del i en verdiøkning på fast eiendom og en godt drevet arbeidsplass. Men vi ønsker i likhet med Ap ikke en utvikling der barnehager hyppig skifter eiere. Og vi vet at store, internasjonale selskaper allerede banker på døren og vil inn i norsk barnehagesektor.
I forbindelse med høringen om regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er vi derfor tydelige på at vi ønsker reguleringer som legger til rette for langsiktig eierskap med høye pedagogiske ambisjoner.
Både store og små aktører bidrar i dag til et mangfoldig tilbud og utvikling av høyere kvalitet i norske barnehager. Investorer med kortsiktig horisont og med høye krav til avkastning vil derimot ikke gi barnehagene ro til å utvikle mangfold og kvalitet i det pedagogiske arbeidet – og bør derfor ikke ha en plass i norsk barnehagesektor.
For PBL er det derfor viktig å advare mot en utvikling der vi risikerer at barna blir mer et middel og mindre et mål. I vårt høringssvar ber vi derfor om reguleringer som fremmer langsiktig eierskap, og som sikrer et fortsatt stort mangfold av tilbud og tilbydere.
Barnehageforliket var en suksess. Sammen med staten og kommunene har private aktører bidratt til en sjeldent vellykket velferdsreform. Men reguleringene som var riktige i utbyggingsfasen er ikke like treffsikre i en tid med økt innsats for høy kvalitet.
Vi ønsker derfor endringer i regelverket som bidrar til:
- Høyere og jevnere kvalitet i alle barnehager.
- Et mangfold av tilbud og tilbydere.
- Langsiktig eierskap med høye pedagogiske ambisjoner.
- Sunn og bærekraftig økonomi i alle typer private barnehager.
- At offentlig tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
- Effektiv kontroll som gir trygghet for at penger disponeres i tråd med formålet.
I sitt forslag til nye reguleringer har regjeringen pekt på kutt i pensjonstilskuddene og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i finansinstitusjoner som to virkemidler for å styre utviklingen i en ny retning.
Vi mener tiltakene vil virke mot sin hensikt og eskalere konsolideringen i sektoren. Det foreslåtte låneforbudet vil favorisere kapitalsterke eiere.
En innstramning i rammevilkårene til alle barnehager vil først og fremst ramme barnehager med svak økonomi og barnehager i kommuner med lave tilskudd. I en sektor der tre av ti private barnehager allerede driver med underskudd kan nedleggelse eller salg bli resultatet.
I dag er seks av ti private barnehager enkeltstående. Det største konsernet driver fire prosent av norske barnehager. Også i fremtidens barnehagesektor bør det være et stort mangfold av eiere med høye ambisjoner for tilbudet.
Ingen ønsker at barnehagesektoren en gang i fremtiden skal bli som dagligvarebransjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.