DN ser prisverdig nærmere på den norske batteristrategien og den flora av batteriselskaper som er i ferd med å vokse opp. Da faller det økonomiprofessor Torfinn Harding tungt for brystet at det legges til rette.
«Det virker som en fascinasjon for arbeidsfolk med hjelm», sier han (DN 20. mai).
Denne fascinasjonen innrømmer vi gjerne at vi deler. Det skapes nemlig store verdier når det jobbes med hjelm.
Vi er ikke alene om å være fascinert: Konsulentselskapet McKinsey trakk i en uavhengig analyse i 2021 frem batterinæringen som en av Norges største mulighetsnæringer. De estimerte et sysselsettingsbidrag på 33.000 årsverk fra en norsk batterinæring med celleproduksjon, råmaterialer og resirkulering, og et verdiskapingsbidrag (bnp) på hele 40 milliarder kroner i 2030.
Viktigere er kanskje deres begrunnelse: Norge har en kostnadsfordel med ren fornybar kraft, høy industrikompetanse og produktivitet, årelang erfaring med kjemiske prosesser med lave karbonutslipp, og en komplett verdikjede.
Konsulentene mener en klyngetilnærming vil være avgjørende. NHO fant at Norge har en sterk startposisjon med gode naturgitte forhold, og mener Norge bør satse på blant annet storskala battericelleproduksjon i Norge «som hjørnesten for en større klynge rundt prosessering av råmaterialer (grafitt, kobolt, nikkel), anode- og katodeproduksjon, pakking, integrasjon og resirkulering».
Et eksempel er Vianode, som skal levere batterimaterialer til to millioner elbiler i året innen 2030, og investere to milliarder kroner i sin neste fase. Eid av blant annet Elkem og Hydro, bygger selskapet videre på kompetanse og teknologiske fremskritt fra arbeidet med foredling av fornybar vannkraft til avanserte materialer i snart 120 år.
Det eksisterer planer for en kompleks og nær komplett batteriverdikjede i Norge, fra batterimaterialer fra Vianode og Cenate, celleproduksjon hos Morrow, Freyr og Beyonder, avfallshåndtering hos Batteriretur og resirkulering hos Hydrovolt.
Innen produksjon av battericeller og materialer, håndtering av batterier og avfall og resirkulering er de samlede investeringene anslått til godt over 100 milliarder kroner. Kapitalbehovet er med andre ord formidabelt, og det er nå behov for starthjelp for å sikre Norges attraktivitet i denne bransjen og utnytte potensialet.
Slik bygges det som vil bli en viktig ny norsk eksportnæring.
Sammenlignet med tradisjonell prosessindustri bidrar batteriproduksjon med seks ganger så mange arbeidsplasser og mer enn åtte ganger verdiskapingen målt per energienhet, ifølge analyseselskapet Menon. Å bruke ren, norsk strøm til å produsere batterier er en god investering som gir både eksportinntekter og miljøgevinst.
Deter også viktige nasjonale sikkerhetsinteresser i å ha en nasjonal batterinæring integrert i Europa.
Energikrisen viser behovet for nasjonale og spredte kilder, og redusere avhengighet av land som Russland eller Kina. Batterier og materialer produsert i Norge vil inngå i kjernen i europeisk og norsk beredskap og sikkerhetsarbeid, spredt produksjon vil øke effektiviteten og utnyttelsen av strømnettet.
Skal Norge henge med, må vi ha rammevilkår på linje med andre europeiske land.
Snarere enn en konkurranse blant vestlige nasjoner er det en felles giv for å redusere avhengigheten fra Kina, og sikre mer bærekraftige og billigere energilagringsløsninger. Det vi opplever nå er derfor først og fremst et viktig og positivt kappløp for å realisere teknologiene som skal til for å lykkes med å stanse klimaendringene og gjøre Europa geopolitisk sterkere.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.