I dag er mange tjenester gratis på internett. Det vil si, nesten gratis. Prisen er at vi bombarderes av reklame, og at det samles inn data om oss. Vi har vent oss til det, men liker det egentlig dårlig, skal vi tro en undersøkelse YouGov har gjort for Forbrukerrådet.

Hilde Nagell
Hilde Nagell

Bare én av ti er positive til at kommersielle aktører henter inn personlig informasjon om dem på internett. Andre undersøkelser viser det samme. Vi liker ikke å bli overvåket.

Teknologiselskapene og reklameselskapene vet mer om oss enn du selv gjør. De vet når vi er mest sårbare for påvirkning, og de kan bruke informasjonen til å manipulere oss. Den som har sett filmen «The Social Dilemma», har sett eksempler på hvordan makten kan brukes i praksis.

Oppmerksomheten vår er blitt en vare, og målet er å holde på den lengst mulig. I tillegg kommer personvernutfordringer og sikkerhetsrisiko, når så mye personlig informasjon samles inn. For oss som forbrukere er det vanskelig å få innsyn i hva slags data som samles inn og hvordan informasjonen brukes.

De vet når vi er mest sårbare for påvirkning og de kan bruke informasjonen til å manipulere oss

Mange tenker nok at dette er noe det er vanskelig eller umulig å endre. Men denne forretningsmodellen er ikke hugget i stein. Den er heller ikke skapt av teknologien eller internett, men skyldes valg som er gjort, spesielt av store selskaper som Google.

Heldigvis er det ikke for sent å snu.

Du er sikkert lei av beskjeden om at nettsiden du er på, bruker «cookies» eller «informasjonskapsler». Etter GDPR, EUs personvernregler, må de ikke bare fortelle deg at de samler data om deg. Du får også ofte muligheten til velge hva slags informasjon som skal deles. Likevel bruker de fleste av oss ikke mange sekunder på å klikke av boksen. Vi vil videre i det vi var i gang med.

Cookies ble ikke laget for at det reklameselskapene skulle sanke data, men for å kjenne igjen en kunde som legge varer i en digital handlekurv. Forestill deg at du går inn på en nettadresse, og hver gang du er inne på sidene der, må du oppgi hvem du er. Det er litt som månefisken Dory i filmen Nemo, som hele tiden spør: «Hvem er du? Har jeg sett deg før?»

23 år gamle Lou Moutelli fant løsningen. Teknisk sett er cookies små biter av tekst som gir beskjed i nettleseren din om at du har vært her før. Men så ble cookie til cookies- det ble mulig å spore kunden og samle inn data på tvers av ulike nettsider. Det skjedde gjennom selskapet Doubleclick, som ble kjøpt opp av Google i 2007. En teknologi som ble laget for å gjøre nettet mer brukervennlig, brukes altså til å overvåke oss.

Google har lovet at de skal slutte å bruke cookies. Det høres ut som en god nyhet. Det betyr imidlertid ikke at Google vil slutte å samle data om oss. I beste fall må reklameselskaper som i dag baserer seg på å samle data gjennom cookies, finne andre måter å gjøre det på. Google vil fortsatt følge sine brukere på mobiltelefonen og sine egne plattformer. Det finnes også mange andre måter å sanke personlige data.

Det er likevel interessant å spørre seg hvorfor Google gjør dette akkurat nå. Både Firefox og Apples søkemotor Safari har allerede gjort det samme. Det skyldes antagelig at motstanden mot innsamling av personlige data er blitt betydelig.

Nylig undertegnet 55 organisasjoner og en rekke personvernaktivister og eksperter, på et opprop mot overvåkningsbasert markedsføring. Initiativet kom fra det norske Forbrukerrådet, og får nå internasjonal oppmerksomhet.

Forbrukerrådet står også bak en ny rapport om reklame, basert på sporing og profilering. Der peker de på en rekke problemer som diskriminering, manipulasjon og desinformasjon.

Oppropet føyer seg inn i en utvikling der ikke bare enkeltorganisasjoner, men også myndigheter, ønsker å sette ned foten. Med sin nye lovgivning, Digital Services Act, viser EU stor vilje til regulering.

Biden-administrasjonen har også vist tydelige tegn til å gå etter teknologiselskapene, og ville regulere internett. De ser til EU for inspirasjon. Det europeiske datatilsynet vil forby overvåkningsbasert reklame på nett.

Å forby det man ikke liker, er ikke alltid en god løsning, men her kan det være på sin plass. Målrettet markedsføring sporer hva du ser, hva du gjør og med hvem.

Et forbud vil ramme overvåkningskapitalismen der det gjør mest vondt. Her bør norske myndigheter også ta et tydelig standpunkt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.