At flommen av billige klær utgjør en stor miljøbelastning er åpenbart. Raskt skiftende moter og lav kvalitet er bruk-og-kast satt i system. I DN 1. juli skriver Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson at sirkulære løsninger er som å tro på julenissen og at de forverrer problemet. Det er synd fordi sirkulærøkonomi er en verktøykasse som kan bidra til å finne innovative løsninger.

Prinsippet i sirkulære forretningsmodeller er å minimere bruken av råmaterialer og unngå avfall. Mulighetene er mange. Første steg i sirkelen er å unngå overproduksjon og avfall før klærne når brukeren. Skreddersøm og digitale verktøy kan bidra til produksjon som er tilpasset behovet. Neste steg er å lage sirkelen så stor som mulig ved at klærne brukes lengst mulig. Stikkord er høy kvalitet, funksjonalitet, tidløshet og affeksjonsverdi.

Sirkelen bør også være tynnest mulig. Vi må ikke fylle skapene med ubrukte klær. Disse bør inn i sirkelen og få et nytt liv. Tradisjonell gjenbruk og tilbud om å leie, abonnere og dele garderoben kan bidra.

Sirkelen må gjentas. Produsenter og brukere som tar ansvar for reparasjon av ødelagte plagg gir disse nytt liv. Modifiseringer, bruk til andre formål og gjenbruk av tekstilene er gunstig. Siste utvei for å bruke materialet og redusere avfall er å resirkulere fibrene.

Enkle løsninger finnes ikke, men i samarbeid kan bevisste forbrukere, industrien og myndighetene tenke sirkulært og utvikle systemer og løsninger for et mer bærekraftig kles (for) bruk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.