Levende liv, det mest magiske og hellige som finnes, har i løpet av få tiår blitt til hard teknologi. Dyr og planter redesignes ved å «klippe» i genene. Menneskefostre produseres og lagres i laboratorier, og vi er i full gang med å genmanipulere mennesker. Samtidig er vi i ferd med å avdekke hvordan hjernen virker, og bioteknologi og informasjonsteknologi smelter sammen til noe helt nytt i menneskehetens historie – en teknologi som vil forandre selve livet.
Som den industrielle revolusjon, drives den bioteknologiske revolusjon av vår felles higen etter velstand og utvikling. Ved Universitetet i Oslo bygges i dag landets største og dyreste forskningsbygg, det såkalte Livsvitenskapsbygget. Lignende satsinger foregår i alle deler av verden, og det er stor internasjonal konkurranse om å få kontroll over den nye teknologien.
Det er «dette vi skal leve av når oljen tar slutt» heter det i festtalene, og utenfor universitetene er bioteknologi- og legemiddelindustrien i full gang med å kommersialisere den nye kunnskapen. Det årlige markedet for moderne kreftbehandling er alene estimert til over 100 milliarder dollar og ventes å dobles innen 2030.
Ingrid Stenstadvold Ross og Sigrid Bratlie i Kreftforeningen mener at «genterapirevolusjonen» går for sakte, og de har sterke argumenter: «Med genterapi får mennesker som er i ferd med å bli blinde synet tilbake. Ubevegelige, muskelsyke barn setter seg opp. Kreftsyke som har fått en dødsdom, blir kreftfrie.»
Den nye teknologien åpner fantastiske muligheter, og vi krever at samfunnet skal gå til de ytterste grenser for at vi skal kunne leve så lenge som mulig. Pasientoppropet fra landets pasientorganisasjoner sier det klart og tydelig: «Vi forventer og forlanger at norske pasienter skal få tilgang til den beste behandlingen snarest etter at den er tilgjengelig på markedet.»
Men hvor fører disse kravene og forventningene oss? Forskningen viser at vi ikke kan løse den berømmelige kreftgåten med tradisjonelle behandlingsmetoder. Kreftutvikling er en konsekvens av den naturlige aldringsprosessen. Jo bedre vi blir til å behandle kreft og andre sykdommer, desto lenger lever vi, og desto mer kreft blir det i befolkningen. Den store kreftepidemien er derfor ikke et problem moderne medisin er i ferd med å løse. Den er, som så mange andre samfunnsproblemer, et resultat av den teknologiske utviklingen.
Hvis vi virkelig skal løse kreftgåten, må vi derfor gjøre noe helt radikalt, og det er her bioteknologien kommer inn. Vi må rekode genene våre og redesigne oss selv. Over hele verden satses det derfor enorme ressurser på såkalt regenerativ medisin, og seriøse forskere snakker om muligheten for å kurere selve døden – i hvert fall for dem som kan betale for det.
Men ønsker vi virkelig en verden med genmanipulerte mennesker som bare lever og lever? Det kan høres ut som en utopisk drøm, men kan i stedet bli vårt verste mareritt.
Basert på tidligere erfaringer, er det naivt å tro at den største omveltningen i menneskehetens historie vil foregå uten katastrofale konsekvenser. Den norgesaktuelle historikeren Yuval Noah Harari sier det slik: «Utfordringene som menneskeheten blir stilt overfor av informasjonsteknologi og bioteknologi i det 21. århundret, er utvilsomt mye større enn utfordringene fra dampmaskiner, jernbaner og elektrisitet i tidligere tider. Og siden sivilisasjonen vår har en så enorm destruktiv makt, har vi ikke råd til flere feilslåtte modeller, verdenskriger eller blodige revolusjoner.»
Om vi skal møte denne revolusjonen på en bedre måte enn vi har taklet den forrige, må vi endre kurs nå. Vi kan ikke lenger la oss styre av dødsfrykt og kortsiktig profitt. Mer enn noen gang tidligere må vi tenke langsiktig, være føre var og ta kloke, bærekraftige valg.
Det største problemet er at svært få forstår hva som egentlig foregår. Det første vi må gjøre, er derfor å forklare og diskutere bioteknologiens problematiske sider åpent og ærlig.
Det største problemet er at svært få forstår hva som egentlig foregår
Få er bedre posisjonert enn Den norske kreftforening til å møte denne utfordringen. De har stor påvirkningskraft, enorm tillit og finansierer og legger strategien for store deler av norsk bioteknologisk forskning. Istedenfor å rope på raskere utvikling mot en uviss fremtid, utfordrer jeg derfor Kreftforeningen til å lede an i diskusjonen om hvordan vi skal unngå den bioteknologiske katastrofen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.