Sturle Sunde og Svein Ølnes svarer begge i DN 28. september på innlegget mitt der jeg kom med to mulige løsninger for å få ned strømforbruket i bitcoin-utvinningen (DN 24. september). Begge mener de at jeg ikke forstår verdien av et desentralisert pengesystem.

Robert Næss
Robert Næss (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Svein Ølnes spør om jeg er Satoshi Nakamoto. Satoshi er slags profet for bitcoinene, og i likhet med andre profeter snakker vi om en myte. Det er ikke kjent om det er én person eller en gruppe med personer som skjuler seg bak pseudonymet. Men det vi vet, er at Satoshis siste bidrag til utviklingen av bitcoin kom i desember 2010. Da var verdien av en bitcoin 0,3 dollar, og på den tiden var strømforbruket beskjedent.

I dag er verdien skyhøy og strømforbruket et globalt problem.

I de første to årene etter at Satoshi forsvant, så vi en 40-dobling av bitcoin-prisen. Det gjorde det mer attraktivt å utvinne bitcoin, og det var så mange som kastet seg inn at det ble vanskelig for individuelle å delta. En trengte store investeringer i maskiner for å kunne få inntjening, og det ble derfor opprettet grupper («pooler») hvor man knyttet opp pc-en og overlot kontrollen til denne. Dette akselererte fort, og allerede året etter utgjorde poolene 90 prosent av all datakraften, og andelen økte siden til 97 prosent.

Hvorfor forsvant de individuelle bitcoinutvinnerne? Jeg tror et eksempel kan klargjøre det. Du må ut med rundt 85.000 kroner for å kjøpe Bitmain sin toppmodell S19 Pro. Selv om dette er en kraftig maskin, vil det trolig ta 25 år før du får noen som helst betaling. Du kan ha flaks, men mest sannsynlig trekker maskinen titusener i strøm i året og er skrapet lenge før du får noe inntekter. Det er derfor de aller fleste velger å gi fra seg kontrollen av maskinen til en pool. Alle som er tilknyttet, deler inntektene og får en jevn inntekt.

Dersom du ønsker å utvinne bitcoin på egen hånd og samtidig ønsker å få én betaling i uken, må du i dag investere rundt én milliard kroner. Det er det svært få som kan.

Hva betyr det i praksis?

Jo, historien om desentralitet er for lengst historie.

… er forskjellen at banker og sentralbanker er erstattet av en håndfull kinesiske selskap

I bitcoin er det i dag fem «pooler» som er ansvarlig for to tredjedeler av utvinningen. Den største er eid av Bitmain, verdens største produsent av utvinningsmaskiner. Binance, som er en dominerende kryptobørs, eier én, og de tre andre er også kontrollert av privateide, kinesiske selskaper. De som knytter seg til poolene kan skifte pool, men så lenge de er tilknyttet fungerer maskinen kun som en slave.

Sammenligner vi bitcoin med vanlige penger, er forskjellen at banker og sentralbanker er erstattet av en håndfull kinesiske selskap.

En endring av konsensusmetodene, slik jeg foreslo, ville ha medført at betalingen til bitcoin-utvinnerne falt dramatisk. Det ville ikke være gode nyheter for Bitmain, som lever av å selge sånne maskiner, eller for de andre utvinnerne, som allerede har investert store summer. Så hvis noen hadde kommet med forslaget, ville det blitt nedstemt – selv om det ville ha spart CO2-utslipp og gjort bitcoin mer levedyktig på sikt.

Svein Ølnes er bekymret for at forslaget mitt vil gjøre de rike enda rikere. Forslaget innebærer mindre betaling til dem som utvinner bitcoin, noe som både vil gi lavere strømforbruk og lavere handelskostnader for brukerne. Dermed vil det heller bidra til at de som tjener mest i dag, vil tjene mindre i fremtiden.

Sturle Sunde foreslår at man kan bruke bitcoin-utvinning til å utjevne prisforskjellen på kraft mellom regionene. Men de nyeste maskinene for bitcoin-utvinning er så dyre at for å oppnå lønnsomhet, må man stort sett bruke dem hele tiden. Å ha doble sett med maskiner og veksle mellom dem vil rett og slett bli ulønnsomt.

Sunde påpeker også at ved å bare innføre avgifter i Norge, forskyver vi utvinningen til andre land. Det er absolutt en risiko, men hvis Norge tar lederskap, kan andre følge etter, og da vil det bli en svært effektiv metode for å få ned strømforbruket.

For samfunnet er det en klar gevinst at man forenkler kontrollen av bitcoin transaksjonene. Å la maskiner som samlet sett bruker like mye strøm som 11 millioner leiligheter, bruke tiden på en tallek, er ikke noe som bringer verden videre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.