Sammen med de fleste andre europeiske land er Norge nå inne i sin andre koronabølge. Smittetiltakene som innføres er inngripende, og rammer produksjon og arbeidsplasser. Vi mener likevel at det er riktig å slå ned smitten og holde den nede (på et minimum) til befolkningen er vaksinert.

Vi konkluderte på samme måte i vår nytte-kostnadsanalyse av ulike smittestrategier i april (Samfunnsøkonomen nr. 2). Holden-utvalgets andre rapport (22. mai) konkluderte også med at smitten burde slås ned og holdes nede.

Geir H.M. Bjertnæs
Geir H.M. Bjertnæs
Erling Holmøy
Erling Holmøy (Foto: Per Ståle Bugjerde)
Roger Hammersland
Roger Hammersland (Foto: SSB)

Vi mener at erfaringer og oppdatert innsikt siden den gang styrker argumentene for å slå smitten ned og holde den nede. Forskerne som støtter Great Barrington-erklæringen mener derimot at smitten bør få vokse, samtidig som gamle og syke beskyttes.

Det er ikke til å unngå at nedstengning gir økonomiske tap. Økt kunnskap om smittebekjempelse kombinert med et lavere smitteomfang i dag innebærer at kostnaden ved å slå ned viruset trolig er lavere nå enn i mars/april.

Det er nå høy sannsynlighet for at en effektiv vaksine vil være tilgjengelig i første halvdel av 2021, altså et år tidligere enn det mange antok i mars/april. Dette er et meget viktig argument for hardt smittevern. Det er vanskelig å forstå anbefalingen om å slippe smitten løs nå som man venter at en effektiv vaksineløsning er ganske få måneder unna.

Lar man smitten vokse risikerer man dessuten å miste kontrollen. Nyere erfaringer fra land som Belgia, Tsjekkia og Frankrike viser at smitten kan bre seg eksplosivt. Sykdom, død og nedstengte samfunn er et sannsynlig utfall.

Det er også fare for at kapasiteten i helsevesenet sprenges, og at pasienter ikke får livsviktig behandling. Tilgangen på smittevernutstyr har økt siden mars/april. Tilgangen på kompetent helsepersonell er imidlertid vanskelig å øke raskt, og det meldes om slitasje og høyt sykefravær i denne gruppen. Kapasitetsøkningen siden april er derfor trolig beskjeden. Behandling av koronapasienter vil gå på bekostning av andre pasienter i en slik situasjon.

Erfaringer, blant annet fra Sverige, viser dessuten at det ikke er enkelt å beskytte gamle og syke. Selv om viruset ser ut til å være mindre dødelig enn tidligere antatt, og behandlingen av koronapasienter er forbedret, er det altså fortsatt stor fare for at rask smittespredning fører til sterk økning i tallet på koronadøde.

Ukledelig munnkurv, SSB. Lær av Camilla Stoltenberg. dn+

Erfaringene tyder også på at konflikten mellom helse og økonomi ble overdrevet i vår. Land som lot smitten vokse har endt opp med mange syke og døde. Slike land har også opplevd store økonomiske tilbakeslag. Land som reagerte tidlig og hardt, reddet vesentlig flere fra lidelse og død, samtidig som de økonomiske tapene ikke har vært større enn i land som lot smitten bre seg (Financial Times, 14. oktober). Taiwan er et eksempel, med ingen smitte innenlands det siste halvåret, og en forventet økonomisk vekst på rundt 1,5 prosent i 2020.

I vår studie anbefalte vi karantene for alle innreisende. Norge har opplevd omfattende importsmitte i sommer og nå nylig. Taiwan og enkelte andre asiatiske land som innførte innreisekarantene, har unngått smittebølge nummer to. Vi har noe å lære av disse landene.

Innlegg fra medisinprofessor: Ingen grunn til å stenge treningssentrene

Den norske strategien innebærer å slå ned smitteutbrudd. Den siste tiden har imidlertid smitten vært voksende. Hvis smitten ikke slås ned nå, kan Norge risikere å havne i samme situasjon som enkelte andre europeiske land: Sprengt helsevesen, og en sterk økning i dødsfall og lidelse som tvinger myndighetene til omfattende nedstengning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.