DN skrev forleden at stadig flere førstegangskjøpere får hjelp fra foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet. Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar).

Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.

Også for dem som er inne i boligmarkedet, bidrar prisveksten til økt formuesulikhet. Målt ved den såkalte Gini-koeffisienten økte ulikheten i boligformue fra 0,55 i 2009 til 0,61 i 2016. Prosentvis boligprisvekst gir større nominell gevinst for dem med dyre boliger enn for dem med rimeligere boliger, og dermed forsterkes ulikheten, målt i kroner og øre.

Det er bred enighet blant fagøkonomer om at vi burde flytte beskatning vekk fra lønn og over på bolig. Dersom vi gjør gevinsten ved salg av primærbolig skattepliktig, må vi anta at prisveksten over tid vil reduseres. Da blir det enklere å komme seg inn i boligmarkedet, enklere å kjøpe større bolig når familien vokser, og formuesulikheten vil ikke øke like raskt som den ellers ville ha gjort.

Inntektene fra skatten bør komme lavtlønte til gode, for eksempel gjennom økt minstefradrag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.