Du bor i et sameie, borettslag eller boligaksjeselskap. I fjor fikk du et informasjonsskriv fra styret om at den gamle heisen ville bli skiftet ut i løpet av høsten. Det ble gjort.

For noen måneder siden mottok du et skriv fra forretningsfører – i hovedstaden Obos, naturligvis – om en økning i fellesutgiftene. Effektuert.

Nå graves og borres det i hagen rundt blokken, på jakt etter bergvarme, den gamle oljefyren skal vekk. Her er det et datterselskap av Obos som jobber for fullt. Finansiering er intet problem, de nødvendige millionene i lån har styret allerede ordnet med, Obos-banken har velvillig stilt opp.

Som eier og beboer synes du kanskje at litt innsyn kunne være av det gode. Du henvender deg til styret, og ber om å få tilgang til beslutningsgrunnlag, kontrakter, styreprotokoller og annet. Ingen respons, iallfall ikke av den positive sorten, bare et par setninger på epost om at disse sakene har du ingenting med, og forresten så informeres du om at saken er i de beste hender, styreleder er jo økonom.

Du henvender deg til Obos for å få opplysninger derfra. Obos gir deg ingen hjelp, ikke engang fordelingsbrøken for fellesutgifter kan de bidra med. Oppfølging av eierne er ikke forretningsførers bord, det er styret som du må kontakte.

En ny runde med styret. Nå er tonen skarpere, styreleder krever at maset ditt opphører, og især leverandørene må ikke kontaktes, det kan medføre merarbeid for styret og ekstra utgifter for boligselskapet. Dersom uroen fortsetter, kommer styret til å gi deg en skriftlig advarsel.

Styreleder har også en gulrot. Hun kan forsikre deg om at ventetiden ikke blir lang. Om noen måneder avholdes vårens vakreste eventyr, generalforsamlingen, og da vil det bli gitt tilstrekkelig informasjon. Styret skal endog avgi en årsberetning.

Jeg regner med at mange kjenner seg igjen i en historie som denne, eller i historier som ligner. Styret og forretningsfører kjører løpet. Viktige beslutninger tas i lukket rom, og beslutninger unndras eierne, altså generalforsamlingen i borettslag, årsmøtet i sameier.

Eierne får heller ingen informasjon av en slik karakter at de kan etterprøve beslutningene eller få innsikt i de økonomiske konsekvensene.

I et betydelig antall tilfeller strider styrets og forretningsførers opptreden mot lovbestemmelser og vedtekter. I enda flere tilfeller er det moralsk forkastelig – det foreligger «moralsk defisiens» i funksjonsutøvelsen.

En rekke sameiere og andelseiere blir påført betydelige ulemper og tap ved denne form for problemer, skapt av styremedlemmer og forretningsførere. Nå som det er høysesong for årsmøter og generalforsamlinger, bør det være riktig tid for å minne om elendigheten. Det er «Obos-tid».

Problemet er tiltagende. For cirka 20 år siden begynte en utvikling der styremedlemmer og forretningsfører unndrar generalforsamlingen vedtaksmyndighet ved fastsettelse av fellesutgifter. I senere år er det blitt stadig vanligere at generalforsamlingen også unndras beslutninger om investeringer og rehabiliteringer.

Ved slik praksis mister folk muligheter til å delta i beslutninger som angår egen bolig og personlig økonomi.

Det er i vesentlig grad forretningsfører – Obos – som har interesse av utviklingen. Ved kun å forholde seg til noen styremedlemmer, blir beslutningsprosessene enklere og raskere, det stilles færre kritiske spørsmål til løsninger og prosesser, og flere kontrakter og tilleggstjenester kan dras i havn.

Styremedlemmene, som nesten alltid er eiere i borettslaget/sameiet, har også fordel av Obos-regimet. De kan foreta de prioriteringer og velge de løsninger for laget som de selv har størst interesse av.

Gjennom større innsikt i gjeldende regler og bevissthet om egne rettigheter kan sameiere og andelseiere bidra med sitt for å hindre eller bremse maktmisbruk blant styremedlemmer og forretningsførere. Det trengs også et mer tilpasset lovverk, for å regulere Obos-regimet, og for å gjøre det enklere å stille til ansvar dem som saboterer vedtekter, beslutningsprosesser og rettigheter i boligselskapene.

Sistnevnte lerret vil det trolig ta meget lang tid å bleke. Som på andre viktige samfunnsområder, eksempelvis i arbeidslivet, støtter regler og praksis helst oppunder dem som befinner seg i maktposisjon. Vi gjenkjenner den norske modellen, som gir plass til langt flere regimer enn bare Obos sitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.