I DN 19. august er SVs Kari Elisabeth Kaski bekymret for høye boligpriser. Jeg er også bekymret for den kraftige boligprisveksten, særlig i pressområdene. Men tiltakene hun foreslår er helt feil medisin.
Norsk boligpolitikk er i hovedsak vellykket. Åtte av ti eier sin egen bolig og gjennomsnittsalderen for å kjøpe første bolig er 28 år. Boligprisene har steget mye de siste årene, men det er ikke fordi folk har så lyst til å bruke mye penger på bolig.
Prisene stiger fordi det er rift om boligene.
Det viktigste vi kan gjøre er derfor å sørge for at det bygges nok boliger der etterspørselen er størst. I Oslo bygges det for lite og det tar for lang tid. Kaski bør derfor snakke med sine partifeller og allierte i byrådet for å finne ut hvordan de kan bedre situasjonen i Norges mest pressede boligmarked.
Kaski vil i stedet innføre en såkalt tredje boligsektor. Der skal en ikke definert gruppe mennesker få tilgang til boliger til lavere priser enn alle andre.
Hun argumenterer også for at de utvalgte skal kunne bo i disse prisregulerte boligene til evig tid.
Jeg vil advare mot en slik løsning. En tredje boligsektor der staten, kommunene eller egne boligselskaper skal tilby utvalgte innbyggerne rimelige boliger med prisregulering eller evigvarende borett, vil både oppleves urettferdig, og vil også lukke unge ute fra det store boligmarkedet.
… det regulerte boligmarkedet vi hadde for noen tiår siden, der de offisielle prisene var lave, mens de brune konvoluttene med penger under bordet var store
For det første vil en bolig kjøpt under markedspris ikke være fritt omsettelig, da blir kjøperen stengt ute fra verdistigningen i resten av markedet.
For det andre vil ingen av oss tilbake til det regulerte boligmarkedet vi hadde for noen tiår siden, der de offisielle prisene var lave, mens de brune konvoluttene med penger under bordet var store.
Resultatet av SVs forslag kan bli et mer oppdelt boligmarked, og for noen være en fattigdomsfelle. Det kan også gjøre det vanskelig å flytte hvis familiesituasjonen endrer seg eller man får jobb et annet sted.
Regjeringen vil heller hjelpe flere inn på det ordinære boligmarkedet. Startlånsordningen hjelper folk med langvarige finansieringsproblemer, de siste åtte årene har over 50.000 husstander til sammen fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån.
Vi legger til rette for alternative etableringsformer, som «leie-til-eie»-modeller. Der kan unge leie en bolig som de etter hvert kan bli eiere av. Vi vil nå gi kommunene en rett til kreve at en viss prosentandel boliger i nye prosjekter skal være «leie-til-eie»-boliger.
Med slike ordninger blir flere unge en del av det ordinære boligmarkedet, de får ta del i verdistigning, de kan nedbetale lån og de kan selge boligen sin for å kjøpe en ny når det blir aktuelt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.