I DN tirsdag 8. september spør Anita Hoemsnes om det er et problem at sykepleieren ikke har råd til bolig i Oslo. Spørsmålet stilles fordi sykepleierindeksen viser at kun tre prosent av boligene i Oslo er tilgjengelig for en singel sykepleier.

Problemet er at sykepleierindeksen ikke viser hva man har råd til, den viser hva en sykepleier får finansiert hvis retningslinjene i boliglånsforskriften følges.

Sigmund Aas
Sigmund Aas (Foto: copyright nyebilder.no)

Spørsmålet blir om sykepleieren ikke har råd til mer lån enn maksbegrensingen på fem ganger bruttoinntekt, som forskriften krever.

Som Hoemsnes påpeker betyr dette at en sykepleier som tjener medianlønnen på 575.000 kroner i året maks får låne 2,67 millioner kroner. Ifølge SSB er gjennomsnittlig rente på nye boliglån i juli i år 1,82 prosent. Det betyr at den single sykepleieren vil ha rentekostnader på 3158 kroner etter skatt.

En bruttoinntekt på 575.000 kroner i året gir 35.000 kroner i måneden etter skatt. Med andre ord har den single sykepleieren vår omtrent 32.000 kroner igjen i måneden etter å ha betalt rentene på det høyeste lånet boliglånsforskriften mener er forsvarlig.

Til sammenligning mener Forbruksforskningsinstituttet Sifo (tidligere Statens institutt for forbruksforskning) at en singel husholdning trenger 9510 kroner i måneden til å opprettholde et akseptabelt forbruk.

Anders Francke Lund
Anders Francke Lund

Hva om forskriften isteden tillot sykepleieren å ta opp et lån som tilsvarer prisen på medianboligen solgt i Oslo siste seks måneder? Da vil sykepleieren få lov til å låne 4,3 millioner kroner, 100 prosent av kjøpesummen. Åpner vi for dette, vil sykepleieren per definisjon kunne kjøpe halvparten av boligene til salgs i Oslo.

Forskriften måtte i så fall oppdateres og tillate lån opptil 7,5 ganger inntekten. For mange vil dette høres ut som svært mye lån, men regner man på det, vil man se at dette har en sykepleier råd til helt uten problemer. For 4,3 millioner kroner i lån med 1,82 prosent rente gir rentekostnader på kun 5086 kr per måned, og vår sykepleier vil fortsatt ha over 30.000 kr i måneden igjen etter skatt og renter.

Renten er i dag på det laveste nivået i historien, det er derfor en risiko for at renten kan stige i årene fremover. Kanskje til og med mye. Denne risikoen kan håndteres med fastrente.

Binder man renten i ti år, er det ingen grunn til å frykte en snarlig renteoppgang. En ledende bank har i skrivende stund en listepris for ti års binding på 2,09 prosent. Dette gir rentekost på 5841 per måned etter skatt, og vår sykepleier har fortsatt nesten 30.000 kr igjen i måneden.

Ting var dessuten ikke bedre før. De siste 20 årene har vår single sykepleier alltid hatt mindre igjen etter at rentene er betalt.

Ting var dessuten ikke bedre før. De siste 20 årene har vår single sykepleier alltid hatt mindre igjen etter at rentene er betalt

Kjøpte man medianboligen i 2002 ville sykepleieren hatt 10.850 kroner igjen i måneden og i 2008 14.550 kroner igjen. Til sammenligning var Sifos akseptable forbruksnivå 6100 kroner i måneden i 2002 og 7160 kroner i måneden i 2008.

Hoemsnes foreslår to løsninger på sykepleierens problemer med å skaffe bolig, enten endre femgangersregelen eller å bygge mye mer bolig.

Uten å ta stilling til om boligbyggingen virkelig ville redusere boligprisen, er det liten tvil om at det uansett vil ta tid, både å bygge fler boliger og at den økte boligbyggingen får tid til å påvirke prisene. Å endre femgangersregelen vil isteden ha umiddelbar effekt, og som vist ovenfor vil dette være fullt forsvarlig gitt dagens inntektsnivå og dagens rentenivå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.