I en ny rapport, «Bolig, geografi og ulikhet», utarbeidet for Kommunekonsult as, viser vi hvordan utviklingen i boligpriser skaper en sterk voksende skillelinje mellom by og land.

Bente Aasjord
Bente Aasjord

Rapporten ble presentert på et frokostmøte arrangert av LO og Fagforbundet i Oslo fredag 20 mai. 23. mai omtalte Dagens Næringsliv rapporten på lederplass. Det er bra at avisen løfter dette frem.

Vår rapport tar for seg de økende geografiske boligprisforskjellene i Midt- og Sør-Norge.

Alexander Berg Erichsen
Alexander Berg Erichsen

Forskjellene er store og viser et lignende mønster i en studie i 2019 om boligprisutviklingen i Nord-Norge (KB Nord-Norge).

Vi viser at de geografiske forskjellene i boligpriser mellom by og land har vokst nesten eksponentielt fra 2010 til 2019:

  • Mens boligprisene i de minst sentrale kommunene vokste 30 prosent, økte boligprisene 66 prosent i de mest sentrale kommunene.
  • Fordi det allerede var store prisforskjeller mellom by og land i 2010, utgjør dette i kroner et sterkt økende formuesgap mellom by og land.
  • Enda større er forskjellene på eneboliger mellom kommuner: Mens medianprisen for eneboliger i Oslo kostet 12,5 millioner kroner, var medianprisen for eneboligen i Røyrvik 600.000 kroner (målt i perioden 2019 – 2021, SSB 2021).

Dette har en rekke ulemper for distriktene: Boligmangel, fordi det er risikabelt å bygge bolig, svekket mobilitet i arbeidsmarkedet og ikke minst; en ulikhet som vil gå i arv.

Det er grunn til å anta at dette kan forsterke de politiske skillelinjene mellom sentrum/periferi.

Selv om det er klare forskjeller i nettoformue mellom by og land, skaper det også utfordringer i byene: Mens distriktene stagnerer og mangler boliger, øker de høye boligprisene i byene faren for finansiell ustabilitet: I Norges mest sentrale kommuner har nesten en fjerdedel av husholdningene gjeld større enn tre ganger inntekten.

Et lignende geografisk utviklingsmønster i boligpriser ser vi i det øvrige Norden og Vesten. I Vest-Europa ligger Norge i toppsjiktet for andelen av innbyggere som eier egen bolig. Den høye eierandelen utgjør at den norske boligformuen står for hele 71 prosent av all privat formue i Norge.

Utviklingen i boligprisene har ikke bare økt den private formuen: Det har også medført at formuesulikheten i Norge har økt kraftig i forhold til andre land. I 2018 påpekte SSB at den norske formuesulikheten hadde passert den britiske.

Bolig var tidligere en sentral del av den norske modellen. I dag er boligpolitikken kanskje modellens største utfordring.

Sett fra et næringsperspektiv vil vi påpeke at det er i de minst sentrale kommunene det har vært høyest vekst i lønnsomheten i privat sektor (Distriktsnæringsutvalget NOU 2020:12). Det kan knyttes til at distriktene i Fastlands-Norge har sterke naturbaserte næringer, som fiskeri, havbruk, kraft med videre.

Den etablerte oppfatningen er at distriktene «fraflyttes». Samtidig er det boligmangel i distriktene: Leder i Sjømatklyngen Senja, Thomas Bartholdsen påpeker 24. mai i DN at boligmangel er en vesentlig begrensning for å kunne ansette flere arbeidere.

På oppdrag fra Kommunaldepartement og Distriktssenteret har Samfunnsøkonomisk analyse utredet boligutfordringen i distriktene, og bekrefter at boligmangel skaper rekrutteringsproblemer både i offentlig og privat sektor. Også «Demografiutvalget» (NOU, 2020:15) påpekte boligmangelen i distriktene. Men disse utredningene knyttet ikke boligsituasjonen i distriktene i sammenheng med boligprisveksten i byene.

Demografiutvalget omtalte distriktene som et «dysfunksjonelt boligmarked».

Da spør vi: Er boligmarkedet i byene funksjonelt? Vi ser nemlig disse to utviklingstrekkene i sammenheng. Dette fordi boligpolitikken er deregulert og bolig er blitt et finansobjekt med en forventet sterk prisøkning. I byene.

I distriktene blir dette irrelevant, på tross av boligmangel.

Boligkrisen og den økende formuesulikheten kan ikke løses uten å endre boligpolitikken både i by og bygd. I rapporten viser vi forskjellene og de sosiale og næringsmessige følgene. Vi trenger en ny boligpolitikk – for hele landet. Den varslede stortingsmeldingen om bolig bør bli et viktig steg på veien for en mer helhetlig boligpolitikk.

Rapporten «Bolig, geografi og ulikhet» er utarbeidet for Kommunekonsult as, eid av Fagforbundet. Forfatterne er også ansatt i Fagforbundet, men rapporten står på egne ben.

… en rekke ulemper for distriktene: Boligmangel, fordi det er risikabelt å bygge bolig, svekket mobilitet og ulikhet som vil gå i arv

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.