Joachim Høegh-Krohn fortsetter diskusjonen om boligskatt i DN 23. mai. I innlegget sammenligner han kostnaden ved å bo med kostnaden ved å leie, men sammenligningen mangler et viktig aspekt. Når en leietager betaler leie til en utleier, blir utleierens leieinntekt beskattet. Avkastningen ved å bo i egen bolig, leien man kan tenke seg at man betaler til seg selv, blir ikke beskattet.

Denne avkastningen danner grunnlaget for fordelsbeskatning av egen bolig. Skattefordelen som følger av manglende fordelsbeskatning, gjenspeiler seg i høyere pris for å kjøpe bolig.

Hvis man, som Høegh-Krohn, antar at boligpris kun reflekterer nåverdien av husleien for en bolig, og at en skatt på 22 prosent av denne verdien vil føre til et 22 prosent prisfall, kan man få en interessant illustrasjon av fordelene ved boligskatt (Disse to antagelsene er ikke helt korrekte, blant annet fordi skatt påvirker boligtilbud, men vi ser bort fra det her).

I en situasjon med boligskatt ville det ikke vært noe dyrere å eie bolig enn det er nå (uten boligskatt), fordi økt kostnad ved å eie hadde blitt fullt kompensert gjennom lavere pris på å kjøpe bolig. Dermed kunne man fått en skatteinntekt på titalls milliarder kroner i året, uten at det påvirket prisen på å bo. Disse skattepengene kunne blitt brukt til å redusere mer skadelige skatter.

Eksempelet gjør også at det er vanskelig å se hvorfor Høegh-Krohn er så redd for at den «norske modellen», med høy andel boligeiere, skal forsvinne, da skatten i liten grad påvirker totalprisen for å eie.

Nå er det selvfølgelig utfordringer knyttet til innføring av en boligskatt, fordi det vil påvirke mange som har kjøpt bolig for en pris som gjenspeiler den fordelaktige beskatningen. Derfor er det viktig å gjøre det gradvis og forutsigbart, for å tilrettelegge for tilpasning.

For bare fem år siden var boligprisene 20 prosent lavere enn de er i dag. Kun de som har kjøpt i den siste tiden, vil få verditap som overstiger tidligere gevinst. De som kjøpte for 10 eller 20 år siden har (i snitt) allerede fått en stor, uventet gevinst.

Når det gjelder gjeldsnivået, og hvorvidt lavere pris koblet med høyere løpende kostnader vil gjøre det enklere eller vanskeligere for førstegangskjøpere, så er det verdt å merke seg at det er Finanstilsynet, snarere enn individuelle banker, som setter grensene her. Og Finanstilsynet er bekymret for det samlede gjeldsnivået, som vil bli lavere ved lavere boligpriser.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.