Henning Lauridsen og Eiendom Norge går igjen ut mot den foreslåtte boligskatten (innlegg i DN 22. april), og mot NHO som har uttalt seg positivt i en høringsuttalelse. Jeg kan ikke uttale meg om NHOs vurderinger, men argumentene som Lauridsen bruker mot boligskatt holder ikke mål.
Lauridsen skriver at boligformuen er mer likt fordelt enn finansiell formue. Dette resultatet kommer fra en SSB-analyse, men gjelder brutto boligformue. Det vil si at en person med 85 prosent belåning på en timillionersbolig regnes som å ha akkurat like stor boligformue som en som eier en gjeldfri bolig til ti millioner.
Det er naturlig å anta at lavt lån på bolig henger sammen med høy annen formue, og dermed god grunn til å tro at netto boligformue er betraktelig mer skjevt fordelt enn brutto boligformue. Dette resultatet er ikke noe bevis på at lav skatt på boligeierskap bidrar til lav ulikhet i Norge. Forskning jeg har publisert viser derimot at en boligskatt som er svært lik den som foreslås av Skatteutvalget, er progressiv.
Boligeierskap har, som Lauridsen skriver, andre fordeler. Disse fordelene er i stor grad nyttige for boligeier direkte. De fleste vil for eksempel verdsette å ha den stabiliteten i bosituasjon man får ved å eie selv, samt å kunne bestemme over interiør og oppussing selv.
Det betyr at de fleste vil ønske å være boligeiere, selv uten skattefordel. Subsidier for å eie bolig kan eventuelt brukes for å hjelpe fattige inn på boligmarkedet.
Innlegget går også inn på det prinsipielle ved å beskatte en tenkt inntekt av egen bolig. Det er et konsept som kan være vanskelig å forstå, men sammenligningene som Lauridsen kommer med, er lite relevante. Bolig er en av de mest verdifulle eiendelene for mange husholdninger, og den viktigste avkastningen ved å eie bolig er at man kan bo der. Denne avkastningen beskattes ikke, i motsetning til avkastningen ved omtrent alle andre investeringer man kan gjøre. Det er lett å se at sammenligningen med skatt på å lage middag faller på sin egen urimelighet.
Og biler skattes på en annen måte, som konsumvarer med merverdiavgift på 25 prosent.
Jeg tror ikke det er noe Lauridsen (eller noen andre) ønsker for bolig. Derimot finnes allerede skatt på ikke-monetære fordeler i skattesystemet. Man må betale skatt ved gratis leie av bolig fra familie, eller ved gratis overnatting i ambassadebolig, for å ta et ferskt eksempel.
Og når Lauridsen skryter av alle investeringene til vedlikehold og oppgraderinger i boligmassen, så kan vel det også være en illustrasjon på alle ressursene – arbeidskraft og annet – som ikke er tilgjengelige i andre deler av den norske økonomien.
Deler av disse investeringene blir gjort fordi de er skattemessig gunstige, ikke fordi det er i boligsektoren investeringene gir høyest realøkonomisk avkastning.
Boligskatten Skatteutvalget foreslår er altså omfordelende, øker effektiviteten i økonomien, og inntektene fra skatten skal brukes til å redusere andre, mer skadelige skatter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.