Innfør avgiftsfri tinglysningsplikt, fjern dokumentavgiften

DN påpeker betimelig i sin lederartikkel 15. desember hvor uheldig praksisen med blankoskjøte i eiendomshandelen er.

Dette er bare en av flere ulemper ved at tinglysning av eiendomstransaksjoner er frivillig og tinglysing utløser dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen på en fast eiendom.

Med høye priser på både bolig og næringseiendom har dokumentavgiften blitt en betydelig utgift. Mens vanlige forbrukere i eiendomsmarkedet har liten mulighet til å komme utenom avgiften, snor profesjonelle aktører seg rundt den gjennom blankoskjøte og eiendomstransaksjoner via aksjeselskaper.

Resultatet er uklare eierforhold, lite transparens og mulighet til å lure seg unna sine forpliktelser.

De siste årene har arbeidet med hvitvasking og svart økonomi hatt høyeste prioritet hos nasjonale og internasjonale myndigheter. Finans- og eiendomsnæringen har innført strenge og skjerpede rutiner. Konsekvensene av å ikke leve opp til de strenge reglene er som vi har sett i flere saker høye bøter.

Samtidig med det skjerpede regelverket holder myndighetene smutthullet ved frivillig tinglysing åpent. Risiko for hvitvasking og juridisk problemer som følger i kjølvannet av denne systemfeilen er stor, og hvorfor dette smutthullet ikke er tettet er uklart og ulogisk.

En årsak kan være at dokumentavgiften de siste tiårene er blitt en betydelig inntektskilde for staten, og at det derfor vanskelig å fjerne dokumentavgiften og innføre tinglysningsplikt. Som en løsning har Eiendom Norge tidligere foreslått et skatteskifte mellom dokumentavgift og noe høyere formuesbeskatning på bolig og eiendom.

I tillegg har det ikke manglet på faglig råd om å fjerne dokumentavgiften. I 2014 gikk for eksempel Scheel-utvalget inn for å avskaffe den, fordi den hemmer mobiliteten i økonomien og arbeidsmarkedet, fordi det er en flytteskatt, samt at den kun gjelder fast eiendom og ikke aksjeboliger og andelsboliger i borettslag.

Samtidig er avgiften som boligbeskatning betraktet uheldig, fordi den kun rammer de som flytter. Og de som i størst grad flytter i Norge er unge i etableringsfasen mellom 20 og 40 år. Denne gruppen betaler derfor en uforholdsmessig stor andel av den samlede boligbeskatningen i Norge, og avgiften stiller seg i så måte inn de uheldige fordelingsvirkninger i det norske velferdssamfunnet mellom yngre og eldre. Dessuten hever det terskelen for å bli boligeier å ta del i velferdsgode nummer en i Norge, nemlig egen eid bolig. Med stadig høyere boligpriser, gjør altså staten det enda vanskelig å bli boligeier og få glede av skattesubsidene av egen bolig.

Norge har i dag et verdens mest effektive og sikre transaksjonssystemer for eiendom, men det finnes flere forbedringspunkter. Avskaffelse av dokumentavgiften og innføring av tinglysningsplikt er to lavthengende frukter som finansminister Jan Tore Sanner bør plukke snarest.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.