I DN 6. august tar kommentator Anita Hoemsnes til orde for å gi flere fordeler og bedre rettigheter til de som leier bolig. Ønsket er å legge til rette for at folk i større grad skal kunne leie livet ut.
Jeg er åpen for å se nærmere på endringer, men de må være velfunderte og rettferdige.
Husleieloven skal gi en balansert fordeling av rettigheter og plikter for utleier og leietaker. Loven setter rammer som beskytter leietakere, og den setter rammer for betaling, minste leietid og oppsigelse.
Vi er jo spesielle på mange vis i Norge, også i sammensettingen av leiemarkedet, og det er derfor litt vanskelig å direkte sammenligne oss med for eksempel våre naboland. I tillegg til kommunale utleieboliger og noen større private aktører er en veldig stor andel av leiemarkedet private huseiere som leier ut deler av sin egen bolig, eller en sekundærbolig.
For mange er dette en del av familieplanleggingen, der enten barn i huset trenger boligen i en periode i studietiden, eller man planlegger å gjøre hjemmet til generasjonsbolig når tiden er moden for å flytte inn i kårenden selv.
Dersom vi fullstendig fjerner folks mulighet til å leie ut i en begrenset periode, ved å si at alle leieboere kan kreve å bli boende på livstid, vil mange kunne vegre seg for å leie ut. Mange boenheter kan da havne i Airbnb-markedet eller ikke leies ut i det hele tatt.
Vi har ikke råd til å miste en stor andel av disse ut av leiemarkedet. Da vil knapphet på leieboliger sende husleieprisene enda høyere, og jeg tror de fleste er enige i at det er dyrt nok å leie som det er.
Med tidsbegrensede leieavtaler kan utleieren vite at boligen er ledig når man selv har bruk for boligen, og leietaker sikres samtidig forutsigbarhet ved at utleier ikke kan si opp avtalen uten saklig grunn i leieperioden.
Langt de fleste utleieboliger er i dag uten tidsbegrensing, og markedet ser ut til å bevege seg i den retningen, uavhengig av loven. Heimstaden, en av Norges største private utleiere, har for eksempel gått over til å bruke tidsubestemte kontrakter.
Undersøkelser viser at det norske leiemarkedet i all hovedsak fungerer godt. En revidering må ikke endre det som er bra, bare for endringens egen skyld. De skal være velbegrunnet og faktabasert, og så skal vi ikke lukke øynene for det som ikke fungerer. Blant annet viser antall henvendelser til Forbrukerrådet at det også er leieforhold som slett ikke fungerer som det skal. Det er viktig at slike konflikter løses raskt, og på lavest mulig nivå. Regjeringen har derfor utvidet Husleietvistutvalget til å virke over hele landet.
Regjeringen har nå startet et arbeid med å kartlegge husleielovens svakheter, og da selvsagt med en åpning for å revidere deler av den. Også lengden og betingelsene rundt tidsbegrensing av leiekontrakter tas naturlig med i en slik gjennomgang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.