Leiemarkedet er preget av et økende antall profesjonelle aktører med betydelige markedsandeler, særlig i de større byene. Det største problemet ligger i den manglende etterlevelsen av reglene, og at konsekvensene av dette er skummelt små.

Ermal Veliqi
Ermal Veliqi

Konsekvensene av å drive utleievirksomhet i strid med husleielovens regler er først og fremst faren for at den enkelte leietageren tar saken til Husleietvistutvalget. Ideelt sett ville alle regelbrudd blitt avdekket og avgjort der, men det er i beste fall ønsketenkning.

I 2021 var det registrert 176.688 leietagere i Oslo kommune, mens Husleietvistutvalget mottok kun 787 saker fra leietagere og utleiere i Oslo i samme periode. Dette er virkelig få saker, særlig sett opp mot de hundretalls henvendelser om husleieproblemer som rettshjelpstiltakene mottar årlig.

Med en så liten andel saker taler dette for at den enkelte utleier sjelden risikerer å stilles til veggs for å bryte husleielovens regler. Dette gjelder for nesten alle typer regelbrudd, herunder innbetaling av ulovlig depositum eller krav om utbedring av forhold leietager ikke er ansvarlig for. Faren for at saken tas til Husleietvistutvalget utgjør dermed liten risiko for utleier og fungerer derfor heller ikke som det burde.

Hvis leietageren først når frem med en sak i Husleietvistutvalget, gir et tap for utleieren ingen konsekvenser utover den enkelte sak. Selv om utleierne kan bli bundet til å betale tilbake ett ulovlig depositum i én sak, berøres ikke andre leietageres ulovlige depositum med samme utleier.

Går den ene leietageren til sak, er det ikke verre enn å prøve igjen med den neste.

Det finnes heller ingen som fører tilsyn med de profesjonelle utleieaktørene. Det nærmeste vi kommer er den enkelte kommunes ansvar med å føre tilsyn med leieobjekters byggetekniske forhold. Dette mandatet er imidlertid begrenset og hindrer ikke andre lovbrudd på husleierettens område.

Konsekvensene kan være at store, profesjonelle utleieaktører krever innbetaling av beløper i leiekontrakten, som de etter husleieloven ikke har lov til. For en kynisk utleier kan det være en enkel måte å tjene store penger på.

Når det gjelder det ovennevnte tilsynet kommunen fører er vår erfaring at kommunenes tilsyn i praksis er fraværende, og mange klienter sitter igjen med ulovlige leieboliger.

Det er viktig å huske at husleieområdet er preget av sterkt tillitsbaserte avtaleforhold, der brudd på regelverket kan ha betydelige konsekvenser for den enkelte leietager. I tillegg kommer maktbalansen mellom partene, og at det tross alt er tale om leietageres hjem.

På andre områder hvor risikoen for utnyttelse av privatpersoner er stor, er behovet for uavhengig og systematisk tilsyn særlig fremtredende.

Det er en viktig grunn til at det finnes tilsynsorganer som Arbeidstilsynet og Finanstilsynet, med oppgave å passe på at aktører på disse områdene holder seg innenfor loven. I kjernen av denne tilsynsrollen ligger deres kompetanse til å kunne stille store aktører til veggs, blant annet gjennom direkte sanksjoner.

Går den ene leietageren til sak, er det ikke verre enn å prøve igjen med den neste

Nå er det på tide å løfte blikket og innse at husleieområdet ikke burde være noe unntak. Behovet for et husleietilsyn har aldri vært større.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.