Eiendom Norge og Henning Lauridsens sterke appell til finansminister Trygve Slagsvold Vedum om å fjerne utlånsforskriften er ikke overraskende (innlegg i DN 24. november). Eiendomsmeglerbransjen lever av å selge boliger og har det best når etterspørselen og omsetningen er høy.

Forutsetningen for høy omsetningstakt er at forbrukerne får ta opp ta opp stadig mer gjeld. Det er ingen god løsning for forbrukerne.

Inger Lise Blyverket
Inger Lise Blyverket

Effekten av Eiendom Norges forslag om å fjerne utlånsforskriften helt, er at det er bankene alene som skal ivareta den finansielle stabiliteten. I den situasjonen vi står i nå viser det en risikovillighet fra Eiendom Norge som det er krevende å ta på alvor.

Historien har fortalt oss behovet for å ikke overlate ansvaret for hvem som får lån til bankene alene. Kriser og krakk har det med å komme overraskende – i særlig grad på finansnæringen. Med økende renter og dyrtid er det ingen grunn til å fjerne utlånsforskriften. Tvert imot mener Forbrukerrådet at forskriften bør utvides til å omfatte flere typer gjeld – av hensyn til forbrukerne selv.

Vi må forvente at etterspørselen etter lån kan øke på kort sikt som følge av høy inflasjon. Det skyldes at forbrukere bruker tid på å omstille forbruket til en ny økonomisk virkelighet. Å løse økende utgifter med mer lån er ikke bærekraftig for forbrukernes økonomi. Forbrukerkreditt er kostbar gjeld som skaper risiko for økonomiske problemer, særlig i lavinntektshusholdninger.

Dette er et sterkt argument for å utvide utlånsforskriften til også å omfatte flere typer av lån enn boliglån og forbrukslån.

Mens andre europeiske land med høy gjeldsbelastning i husholdningene har redusert gjeldsutviklingen de siste 10–12 årene, har gjeldsbelastningen hos norske husholdninger stort sett økt. Selv med en egen utlånsforskrift.

Eiendom Norge kaller det er et «eksperiment» å videreføre utlånsforskriften. Eksperimentet, slik vi ser det, er å skrote hele ordningen.

Kredittyterne i Norge har gjennomgående opprettholdt et høyt utlånstrykk, slik at gjeldsbelastningen i husholdningene nå regnes som en av de største risikofaktorene for finansiell ustabilitet i Norge. Det er alene grunn god nok til å regulere utlånsvirksomhetene strengt.

Kravene i utlånsforskriften bidrar til å øke den finansielle robustheten i norske husholdninger. Oslo Economics har på oppdrag fra Forbrukerrådet undersøkt effektene av å fjerne utlånsforskriften. Rapporten ble laget denne høsten og har hatt som formål å avdekke hvordan en eventuell fjerning av utlånsforskriften vil påvirke ulike grupper av boligkjøpere og hvilken effekt det kan ha på boligprisene.

Rapporten konkluderer med at å fjerne forskriften kan føre til høyere boligpriser, økt finansiell sårbarhet og større sårbarhet for boligprisfall og rentenivå.

Forbrukerrådet forstår at utlånsforskriften skaper utfordringer for særlig unge som vil inn på boligmarkedet, spesielt i pressområdene. Men det er ingen langsiktig løsning at utfordringene på boligmarkedet skal løses ved at forbrukerne må ta opp stadig mer lån. Det rammer først og fremst den enkelte forbruker.

En fersk forskningsrapport fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslomet viser at dyrtiden nå fører til at 12 prosent av husholdningene ser seg nødt til å la enten en regning eller et avdrag på lån gå til forfall. Det gir signaler om at misligholdet vil kunne nå høyere nivåer i nær fremtid.

Å pøse på med mer gjeld inn i husholdningene, slik Eiendom Norge foreslår, fremstår mildt sagt som et dårlig forslag.

Det er en ærlig sak at Eiendom Norge vil selge flere og stadig dyrere boliger fullfinansiert av gjeld. Så er da ikke Eiendom Norges interesser alltid sammenfallende med samfunnets eller forbrukernes interesser. Spesielt ikke denne gangen.

Derfor bør finansminister Trygve Slagsvold Vedum se helt bort fra deres krav om å fjerne utlånsforskriften.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.