Konkurransen i bankmarkedet fungerer ikke godt nok, og det må bli enklere å bytte bank. Gode tiltak kan være at kundene får med seg kontonummeret sitt når de bytter bank og at de kompliserte produktpakkene i markedet brytes opp.
Konkurransetilsynet må dessuten ta en aktiv rolle og slå ned på konkurranseskadelig adferd.
DN kunne 19. september fortelle at bankkundenes lojalitet er kraftig svekket. Hver fjerde bankkunde vurderer å bytte bank. Det er i så fall veldig gode nyheter.
Gjennom å bytte bank eller å forhandle med banken om bedre rente kan vi som kunder spare mye. Hvis mange nok bytter bank eller truer med å gjøre det, gir det et press på næringen som kommer alle kundene til gode. Det er særlig viktig i den dyre tiden vi lever i.
Dyrtiden ser det for øvrig ut til at bankene selv har kommet veldig godt ut av foreløpig.
Lojalitet er vanligvis en god ting, men som forbruker er det sjelden du blir belønnet for det. Tvert imot, lojale, eldre kunder får dårligere rente enn yngre kunder, selv om risikoprofilen til de to kundegruppene skulle tilsi det motsatte, slik Jarle Haug og Sindre Noss skrev om i DN i mai i år.
Slik prisdiskriminering er ett av flere tegn på at konkurransen om kundene ikke fungerer godt nok.
Allerede i 2015 varslet Konkurransetilsynet om at konkurransen i markedet for boliglån var for dårlig. De pekte blant annet på at det var noen få, store aktører som dekket mye av markedet, og at bankene signaliserte sine strategier i media. Slik utveksling av konkurransesensitiv informasjon kan gjøre det lettere å koordinere prisadferden, og dermed påvirke konkurransen i markedet.
Siden Konkurransetilsynets rapport har det vært flere problematiske oppkjøp. Utfordreren Sbanken ble kjøpt av DNB, og nå vil Nordea overta personkundene til Danske Bank, dersom de får godkjennelse fra Konkurransetilsynet.
Konkurransen begrenses også av at mange banker har lojalitetsprogrammer som kobler ulike produkter sammen og gir rabatter ut fra hvor mange produkter man kjøper. Det tilslører prisene og gjør det vanskeligere å sammenligne produkt for produkt.
Har du fått et gunstig tilbud på boliglån, kan hele refinansieringsprosessen fort ende med en full gjennomgang av både banktjenester, forsikring og spareprodukter. Da er det lett for mange å bli værende hvor de er.
Simen Munter argumenterte godt i DN i mars i år for at forbudet vi i utgangspunktet har mot slike pakker, bør børstes støv av.
Den vanligste koblingen mellom ulike produkter er at bankene krever at du bruker dem som dagligbank for å gi deg lån. Flytter du boliglånet, kreves det altså at du også flytter brukskonto.
Dette gir opphav til flere slitsomme bytteproblemer:
- Du må bytte kontonummer. I så måte fungerer det å bytte bank vesentlig annerledes enn å bytte for eksempel telefonabonnement eller strømselskap, som etter hvert er blitt veldig enkelt for kunden.
- Selv om du får med e-fakturaavtalene dine til ny bank, må du selv overføre avtalegiro og underrette arbeids- og oppdragsgivere, Nav, skattemyndighetene og andre som du mottar eller kan motta penger fra, om ditt nye kontonummer. Det kan bli mye styr hvis du glemmer noen.
- Avslutter du ditt kundeforhold helt med den gamle banken, mister du tilgang til nettbank og kontoutskrifter. Dette er opplysninger som kan være et svært verdifullt arkiv i mange sammenhenger.
Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- En opprydding i praksisen rundt koblingshandel og produktpakker er på sin plass.
- Det bør bli enklere å bytte bank, blant annet må spørsmålet om kontonummerportabilitet vurderes på nytt.
- Konkurransetilsynet må ta en aktiv rolle. Tilsynet må slå ned på signalisering og andre tilløp til stilltiende prissamarbeid når de avdekker det.
