Professor Ole Gjems-Onstad raljerer i DN 28. desember over skatteutvalgets forslag om reform av skattesystemet, særlig boligbeskatningen. Eiere av en bolig til 15 millioner kroner må regne med å betale 160.500 kroner årlig i bolig- og formuesskatt skatt, stigende over tid til 255.000 kroner. Det «i verste fall».
For de aller fleste med en slik bolig blir boligskattene langt lavere: for de som ikke har nettoformue over 20 millioner kroner, som har gjeld, eller for par som eier boligen sammen. Og i tillegg er det ikke så mange som eier boliger som er verdt 15 millioner kroner eller mer.
Og det blir alt i alt langt færre som vil betale formuesskatt om utvalgets forslag følges opp.
Gjems-Onstad nevner også at utvalget foreslår at leieinntekter ved utleie av egen bolig skal skattlegges, men nevner ikke at denne skal samordnes med den foreslåtte boligskatten, slik at dobbeltbeskatning unngås. Tilsvarende skisserer utvalget en delvis samordning mellom ny boligskatt og kommunal eiendomsskatt, av samme årsak.
Gjems-Onstads beskrivelse av «Skatteskjerpelsesutvalget» boligforslag er altså overdrevet.
Han nevner heller ikke at økte boligskatter skal motsvares av tilsvarende kutt i andre skatter og avgifter, først og fremst på alle personinntekter, særlig arbeidsinntekter, men også fjerning av dokumentavgiften.
Det samme gjelder for alle andre forslag utvalget har fremmet for å rydde opp i et skattesystem som over tid er blitt perforert med unntak og spesialregler.
Det er ikke et skatteskjerpelsesutvalg. Det er et skatteskiftutvalg. Derfor like viktige først å kritisk vurdere om dagens system er slik vi egentlig ønsker det, som det er å kritisk vurdere forslagene utvalget kommer med – stort sett enstemmig – er gode.
Gjems-Onstads må først forklare oss hvorfor:
- en skattyter som i dag eier en bolig verdt 15 millioner kroner skal betale rundt 132.000 kroner mindre i inntektsskatt enn en skattyter som ikke eier egen bolig – eller 88.000 kroner mindre i skatt enn en som eier en bolig til fem millioner kroner (da antar jeg fire prosent rente og 22 prosent skatt).
- det er riktig at eieren av bolig til 15 millioner kroner får inntil 123.000 kroner i kutt i formuesskatten sammenlignet med om pengene hadde vært investert i andre aktiva, som følge av verdsettingsrabatten på 75 prosent for primærboliger.
I sum altså en samlet skattereduksjon på inntil 255.000 kroner, i forhold til om vedkommende hadde bodd i en leid bolig.
Hvorfor fører dagens skattesystem til at de som eier dyre boliger betaler mye mindre inntektsskatt enn de som har billigere bolig eller som er leietagere?
Enten du lånefinansierer boligen eller du tar penger ut av banken for å kjøpe en bolig, reduseres din skattemessige inntekt. Du får fradrag for gjeldsrentene eller du slipper skatt på renteinntektene.
Opprinnelig var rentefradraget et «fradrag for utgift til inntekts erverv» for boligeieren. Men etter at «fordelen av å bo i egen bolig» eller prosentligningen ble fjernet i 2005 – modellen hadde blitt uthulet av fullstendig mangelfull verdsetting av boligene – er det ikke lenger noe inntektsmessig motstykke til rentefradraget.
Vi får nå altså fradrag for gjeldsrentene uten at det beregnes noen skattemessig inntekt i form av beregnet leieinntekt på boligen, gevinsten for eieren ved å bo i egen bolig. Skattereduksjonen, boligstøtten, blir større jo dyrere bolig du velger å kjøpe!
I dag er til og med leieinntekter skattefrie ved utleie av inntil halvparten av primærboligen. Dette er det helt umulig å begrunne, skattemessig, fordelingsmessig eller på noen annen måte. Hvorfor skal vi dele ut boligstøtte, basert på at de var i stand til og ønsket å kjøpe en bolig som de leide ut inntil halvparten av?
Jeg kan garantere: Det er utenkelig at vi ville ha kommet opp med dagens skatteordning dersom vi skulle ha laget systemet på nytt. Boligbeskatningen er urettferdig fordi skatten reduseres mest for de som eier dyre boliger. Leietagerne får ingen skatterabatt.
I tillegg bidrar boligbeskatningen til feil bruk av samfunnets ressurser, vi investerer for mye i boliger, særlig i store, dyre boliger og til at vi tar opp mer gjeld for å finansiere boligene og det presser boligprisene opp. De samlede skatteinntektene blir redusert med oppunder 50 milliarder kroner, som fører til at andre skatter og avgifter er tilsvarende høyere, med betydelig skadeeffekter for økonomien.
Dette vet selvsagt dyktige politikere i alle leirer. Derfor har ikke seriøse politikere skutt ned noen av Skatteutvalgets forslag. De vet at tiden nok en gang har kommet til å bli enige om et bredt skatteforlik hvor alle må godta forslag de tidligere har vært imot.
Alle, men særlig fagfolk innenfor jus og økonomi, kan bidra med konstruktive forslag til forbedringer av Skatteutvalgets anbefalinger. Ole Gjems-Onstads kronikk gjør ikke det.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.