Flere politikere vil møte bompengeopprøret med veiprising via GPS-teknologi. Med en slik veiprising vil de som bruker veiene, betale for bygging og vedlikehold.

Brukerbetaling er et fornuftig prinsipp som er vanlig i markedet, brukeren av en ting betaler selv for tingen. Selgeren mottar penger for å levere den.

Men for at dette skal fungere må det være tillit mellom selger og kjøper. Kjøperen må ha tillit til at selgeren leverer det som er lovet. Dersom noe er defekt, må kjøperen ha tillit til at selgeren fikser eller erstatter. Selgeren må ha tillit til at kjøperen betaler som lovet, og at kjøpere opptrer redelig når de klager. Manglende tillit i markedsprosessen reduserer muligheten for frivillig handel.

For at bompenger og veiprising skal fungere, må også kjøperen ha tillit at veiene bygges og vedlikeholdes. Bilister som betaler veipenger, forventer å få igjen veier, ikke noe annet.

I mange hundre år var bompenger en vanlig måte å finansiere veier på. Brukerne betalte for vei, i retur fikk de vei. Også i dag finnes det lokale fjell- og skogsveier som finansieres med bompenger.

I 1931 ble det innført en bensinavgift, tre øre per liter. Inntekten ble øremerket til bygging og vedlikehold av vei. Bensinavgiften var veiprising: Desto mer folk kjørte, desto mer betalte de.

Etter vel 30 år med veiprising brøt det politiske systemet løftet om øremerking. I 1964 ble øremerkingen av bensinavgiften opphevet. Finansdepartementet overtok ansvaret for avgiften, begrunnelsen for avgiften ble fiskalt, avgiftene kunne brukes til andre ting enn veier.

I Finansdepartementets språk: Bensin er et fornuftig fiskalt skatteobjekt fordi bensin har en lav priselastisitet. På norsk: Siden mange er avhengige av bilen og mange av dem ikke har noen alternativer til bil, vil folk fortsette å måtte bruke bilen uavhengig av nivået på bensinavgiften.

Bilistene er fanget, de kan ikke gjøre noe annet enn å fortsette å kjøre bil. Totale avgiftsinntekter blir upåvirket.

Historien gjentar seg 50 år senere. På 1980-tallet ble det etablert bompenger til å finansiere enkelte veier. Etter hvert ble det igjen politisk vedtatt at inntektene fra bompengene kan brukes til noe annet en vei. I Bergen brukes bompenger til å finansiere en bybane. I praksis betyr det en ekstra skatt på dem som er avhengig av bilen.

De er med å finansiere bybanebilletten for andre.

Noen argumenterer for at bompengene kommer bilistene indirekte til gode ved at det blir bedre plass på veiene når flere reiser med bybane. Det blir bedre plass. Men da kan også bompengene brukes til å subsidiere flybilletter. Dersom flere flyr, blir det tryggere og greiere å kjøre bil på veiene.

Bompengene kan også brukes til å subsidiere sykler, da vil det også bli bedre plass på veiene. På travle perioder med mye trafikk kan bompengene brukes til å subsidiere folks sydenferie.

I mange av dagens bompengesystemer er noen biler likere enn andre. Elbiler betaler mindre bompenger enn bensinbiler fordi de er «nullutslippsbiler». Men elbiler er ikke nullutslippsbiler. Elbiler forurenser.

Miljøeffektene av bensinbiler og elbiler sammenlignes i artikkelen «Are There Environmental Benefits from Driving Electric Vehicles? The Importance of Local Factors», publisert i American Economic Review, et av topptidsskriftene innenfor samfunnsøkonomi. Forskerne rapporterer om en negativ miljøeffekt av elbiler sammenlignet med bensinbiler. I enkelte storbyområder, som Los Angeles, er det en positiv miljøeffekt av elbiler.

Dersom disse resultatene holder i Norge, betyr det at bensinbiler betaler for at elbiler skal kjøre på veien, til tross for at elbiler forurenser mer.

Ny teknologi løser ikke det grunnleggende tillitsproblemet i veiprising. Hvis norske politikere nok en gang skal innføre veiprising, må de sørge for at institusjonene binder fremtidige politikere til å holde løfter om at betaling av veier bare skal gå til veier.

Bare da blir det mulig at veiprising kan bli bærekraftig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.