Tidligere forsvarssjef Sverre Diesens kronikk «Misbruk av Natos styrkemål» i DN 1. oktober inneholder en del omtrentligheter og feil om Natos forsvarsplanlegging, som med fordel kan korrigeres.
Diesen skriver at når regjeringen «hevder at en mekanisert brigade vil innfri et sentralt Nato-krav til Norge, er det misbruk av alliansens styrkemål. Bak utsagnet står et sterkt militært fagmiljø som vil sikre sin egen eksistens.»
Natos Defence Planning Process (NDPP) har til hensikt å sikre alliansen det minimum av militære kapasiteter som er nødvendig for tilstrekkelig avskrekking og forsvarsevne. Et produkt av prosessen er en pakke med detaljerte kapabilitetsmål for hver enkelt alliert, inkludert Norge. Målenes detaljerte innhold er gradert, men at en fullt ut kapabel tung brigade med tilhørende støtteelementer er ett av to prioriterte mål for Norge er vel kjent. Dette fremkommer i de alliertes vurdering av Norges forsvarspolitikk og planer, som senest ble offentliggjort i Prop. 1 S (2018–2019).
NDPP er en omfattende politisk og militær prosess, der Natos to strategiske kommandoer hvert fjerde år fremlegger en militær anbefaling om det minste nivå av styrker som er nødvendig, for at Saceur skal kunne løse sine oppdrag. Anbefalingen gis med grunnlag i en detaljert Political Guidance, som er gjenstand for omfattende politisk behandling før den vedtas av de allierte i Det nordatlantiske råd.
Natos samlede fremtidige kapabilitetsbehov fordeles deretter som mål til hvert enkelt land etter en helhetlig vurdering, basert på prinsippet «rettferdig andel og rimelig utfordring». Fordelingen er gjenstand for grundig politisk behandling, der Norge og dets allierte blant annet vurderer hva som er passende byrde og mål for Norge. Til slutt fastsettes målene for Norge ved «konsensus minus en», før de endelig vedtas av Natos forsvarsministre. Norges kapabilitetsmål er altså hva de øvrige allierte anser er Norges rimelige andel av det felles fremtidige kapabilitetsbehovet.
Diesen mener at de allierte ikke forstår «det norske forsvarsproblemet», når de etterspør en norsk brigade. Diesen har rett i at NDPP isolert sett bare har til hensikt å frembringe Natos nødvendige styrkestruktur. Denne skal kunne håndtere hele spekteret av fremtidens ukjente kriser og konflikter, men er selvsagt også dimensjonert for å kunne gjennomføre Natos stående forsvars- og beredskapsplaner. Styrkene de allierte etterspør i Norges kapabilitetsmål har derfor også en viktig rolle i Natos planer for forsvaret av Norge.
Diesen mener også at «Nato har ikke bruk for en norsk brigade med vernepliktige som ikke kan sendes noe sted». Rent bortsett fra at premissene for utsagnet er tvilsomme, er påstanden feil. Norges allierte har vedtatt at Nato har bruk for en norsk brigade i Natos styrkestruktur, og deres vurdering av Norges planer for dette målet er med noen unntak i hovedsak positiv, som enhver kan lese i referansen til Prop. 1 S (2018–2019) nevnt over.
Diesen mener tydeligvis at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd i 2019, regjeringen og det meste av opposisjonen, den nåværende forsvarssjef, hærsjef, og ikke minst samtlige allierte i Nato tar feil i behovet for en fullverdig norsk tung brigade. Han har imidlertid et poeng når han påpeker at «en liten norsk brigade» er utilstrekkelig til å holde store deler av Finnmark inntil allierte styrker kan settes inn. Fra en Nato synsvinkel er nasjonene ansvarlige for nødvendig evne til å kunne motta allierte forsterkninger.
Det er her fristende å nevne at den utilstrekkelige evnen Diesen påpeker, blant annet er resultatet av halveringen av Hærens krigsstruktur i 2007, da han selv var forsvarssjef. Hærens nest siste brigade ble nedlagt midt i en langtidsplanperiode, bokstavelig talt med et pennestrøk i forsvarsbudsjettet. Den fullstendige teksten lød: «For å styrke det operative fokuset i Hæren ytterligere, foreslår regjeringen å legge ned Brigade 6, da denne – innenfor de rammer som ble lagt i St.prp. nr. 42 (2003–2004) – ikke har noen operativ verdi, og kun utgjør en administrativ og økonomisk ekstrabelastning.» (St.prp. nr. 1 (2006-2007)). Hvor fremtidsrettet denne beslutningen var, i lys av endringene i det sikkerhetspolitiske bildet fra 2014 og fremover, kan man selvsagt diskutere.
Når Forsvarets ledelse nå fremhever behovet for å møte Natos mål om en fullt ut kapabel tung norsk brigade, er det derfor ikke «et militært fagmiljø med sviktende analyse av det norske forsvarsproblemet» som fører politikerne «bak lyset», og dessuten fusker «uten blygsel for å sikre sin egen fremtid.»
Det omtalte «militære fagmiljø» påpeker et faktisk behov, dersom Norge skal kunne bidra med sin andel av fellesregningen for en Nato styrkestruktur som kan sikre fred og alliert forsvarsevne, også i fremtiden. Det ville vært oppsiktsvekkende om de ikke hadde gjort det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.