Håvar Haugen Espelid, prosjektleder i Entra, og Matias Apelseth og Espen Nyland, advokater i Kluge Advokatfirma
Byggebransjen står for 40 prosent av alle utslipp i Norge, men er i enorm endring når det gjelder miljøansvar og reduksjon av ressursbruk. Likevel ser vi at det grønne skiftet møter motstand fra uventet hold.
Som en av landets ledende byggherrer og utviklere ønsker Entra å bidra til en bærekraftig byggenæring. Derfor reiser Entra nå Norges mest ambisiøse ombruksbygg i Kristian Augusts gate 13 (KA13) i Oslo sentrum. Her gjør vi det vi kan for å bevare så mye som mulig i bygget vi restaurerer, og henter i tillegg inn materialer fra rivningsklare bygg.
Pilotprosjektet har hverken vært enkelt eller billig å gjennomføre. KA13 gir klimagevinst, men ikke grønne tall i regnskapet. At ombruk i dag er kostnadsdrivende fremgår også av en nylig publisert rapport fra Nibio og Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Utfordringene er mange. Markedet for brukte byggematerialer er fortsatt i oppstartsfasen. Og finner man materialer kan det ofte ta tid å få avklart byggevarens tekniske egenskaper. Byggeteknisk forskrift og forurensningsregelverket stiller også strenge krav.
EUs byggevareforordning er imidlertid det største hinderet. Forordningen stiller krav til leverandørkjeden for at en byggevare skal kunne omsettes på markedet. Regelverket tar ikke innover seg at et grønt skifte i bransjen forutsetter ombruk av eksisterende byggematerialer. For bransjen betyr det at vi ikke får klare svar og forutberegnelighet rundt hvilke konkrete løsninger som kan brukes i de grønne prosjektene.
Riktignok vurderer EU å endre regelverket, men dette tar lang tid, og vi kan ikke vente på EU om vi skal lykkes med å bli en grønn bransje.
I Entra har vi jobbet tett med Kluge Advokatfirma for å få avklart hvilket handlingsrom vi har i våre ombruksprosjekter. Samarbeidet knytter seg blant annet til ombruk av 12 meter lange hulldekker/etasjeskiller fra regjeringskvartalet. Siden betong er en miljøversting i byggebransjen, skulle man tro at regelverket la til rette for ombruk av slike materialer.
Vi har imidlertid måttet lete med lupe i EU-reglene og brukt mye ressurser på tester for å få hulldekkene godkjent til bruk.
Bransjen trenger drahjelp. Det er DiBK som har fått den krevende oppgaven med å forvalte regelverket. Sammenholder man uklarhetene i regelverket med at brudd på forordningen kan føre til byggestans, bøter og fengselsstraff, så blir totalbildet selvsagt utfordrende.
For at det grønne skiftet ikke skal forbli en drøm, trengs flere tiltak. Avfallsmengden fra byggenæringen øker. Reduksjon av avfall er, slik Nibio og Samfunnsøkonomisk analyse peker på i sin rapport, trolig det mest effektive virkemiddelet ut fra dagens situasjon. Men avfallsminimering vil alene ikke være nok. For å øke ombruken trenger vi tydelig informasjon om handlingsrommet vi har innenfor dagens regelverk – frem til reglene eventuelt blir endret i EU.
Næringen trenger markedsplasser for brukte materialer og nye prosjekteringsstandarder og digitale verktøy.
Når vår leietager og samarbeidspartner Spaces åpner dørene til et nytt kontorfellesskap i oktober 2020, håper vi at KA13 vil bli stående som et inspirasjonstårn. Sammen har vi tråkket den første stien. Nå er det opp til norske myndigheter å sikre at stien ikke blir gjengrodd, men det selvsagte veivalget i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.