Vi bestemmer ikke hvem vi får som naboer. Nabohuset kan bli kjøpt opp av en utbygger som skal bygge høyere og tettere enn før. Kanskje har utbyggeren kjøpt flere hus i området? Eneboliger blir erstattet av boligblokker i fire–seks etasjer. Verneverdige hus rives, hager forsvinner og blir erstattet av parkeringsplasser. Hvis vi er heldige settes det opp et lite klatrestativ.

Dette kalles fortetting. Det er et av tiltakene som samfunnet benytter for å løse fremtidens miljøutfordringer. Men selv som om det er et miljøtiltak, oppleves det ofte heller som en gavepakke til private bolig- og eiendomsutviklere.

Flere av oss bor i byen. Innen 2030 skal alle som bor i byer, i Norge eller andre land, sikres tilgang til gode, trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, ifølge FN.

Mengden CO2 som norske byer produserer må halveres. Byene må bli bærekraftige. Vi trenger nabolag med boliger som har lavt energiforbruk, gangavstand til sentrum av bydelen, er nær skoler, barnehager og butikker. Det må også være et godt offentlig transporttilbud med gangavstand til holdeplasser og jevnlig avganger.

Men må vi bo så høyt og tett for å få til dette? Ja, sier politikerne i de største byene. I Trondheim skal det bygges minst seks boliger per 100 kvadratmeter. Det er vel ment. Hvis vi fyller på med boliger der det er ledige plasser vil vi kanskje slippe å bygge i områder som nå brukes til matproduksjon. Vi vil redusere transportbehov, kjører mindre bil og i sum får vi en betydelig reduksjon i CO2-produksjon.

Foreløpig virker det som om det er private utbyggerne som gleder seg mest over fortetting. Målet med fortetting bør være å utvikle bærekraftige og vakre bydeler med høy arkitektonisk kvalitet, til en rimelig pris med tiltrekkende urban infrastruktur. Men det er for lite penger i det. Når private aktører driver med fortetting, er det ikke bærekraft og byens behov som er viktigst. Det er profitt.

Storbyene har satt høye miljøambisjoner. Men de mangler et regelverk som sikre ambisjoner når de samarbeider med privataktører. Mye av det som vedtas er bare veiledende. Kommunene har ikke sterke redskap til å stille krav til bolig og eiendomsutviklerne.

Byens befolkning mangler reelle muligheter til å bidra i prosessen. Den samfunnsmessige verdien av en bred inkluderingsprosess er enorm. Når flere møtes og diskuterer, er sjansene for å finne gode løsninger større og det er viktig å bli hørt. Men det er for få som får mulighet til å påvirke utviklingen av sin egen by.

Det er dessverre slik at en by som utvikles basert på behovene til private aktører, ikke har rom til å høre hva befolkningen ønsker. Det er for mange eksempler på fortettingsprosjekter som kun er blitt til for å maksimere profitt. Hvis byen skal fortette må god arkitektur, grønne lunger, møteplasser og tjenester være krav og ikke luksusvarer.

Det er få eiendomsutviklere som bruker hensyn til miljøet for å oppnå konkurransefortrinn. Det er langt mellom større boligutviklingsprosjekter som sikter høyt arkitektur- og miljømessig. Løvåshagen i Bergen fra 2008, som var et av Norges første, store passivhusprosjekter er et boligprosjekt med ambisiøse miljømål som også satset på arkitektur og stedskvalitet. Der er det gangavstand til sentrum av bydelen og den er nær skoler, barnehager, butikker og offentlig transport. Ydalir i Elverum kommune er et boligutviklingsprosjekt som har mål om å bli et av Norges første nullutslippsnabolag. Dessverre er det en eiendomsutvikler som ikke ønsker å følge ambisjonene, og dermed lykkes man ikke med helhetlig nabolagsutvikling.

Nullutslippsambisjonen for Ydalir er høyere enn gjeldende Tek-standard og Elverum kommune har ikke anledning til å stille strengere krav. Eiendomsutvikleren mener at miljømålene vil gjøre boligutviklingen på Ydalir ulønnsom. Men har samfunnet råd til å la eiendomsutviklerne tenke kun på profitt? Bygging av bærekraftige nabolag er en investering i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.