Akson skal gi en oss felles kommunal journalløsning og samhandlingsløsninger som knytter helse- og omsorgssektoren bedre sammen. Gevinstene vil komme pasienter og helsepersonell i hele landet til gode. Over 180 kommuner har signalisert at de vil være med videre i arbeidet, der de selv vil sitte i førersetet.
Nævdal stiller spørsmål ved to avgjørende faktorer i den samfunnsøkonomiske analysen; kartleggingene av tidsbruk for å bergene tidsbesparelser og grunnlaget for anslagene på feilbehandling. Samtidig gir han inntrykk av å ha satt seg godt inn i analysen. Det kan neppe stemme da innlegget inneholder faktafeil om nettopp forutsetningene. Hans kritikk er derfor feilslått.
Kartleggingen av tidsbruk i er gjort i et omfattende samarbeid med kommunale helse- og omsorgstjenester og ikke ved å fotfølge syv representanter for hjemmetjenesten fra to kommuner én enkelt dag, slik det hevdes. Over 200 helsepersonell fra 44 kommuner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har vært involvert, blant annet gjennom en rekke arbeidsmøter. Sykehjem, tildelingskontor, fastlegetjenesten inkludert helsesekretærer, fysioterapi, ergoterapi, rehabilitering, helsestasjon, helsetjenester i hjemmet og legevaktstjenesten har vært med på arbeidet som resulterte i estimatene på tidsbruk.
Nævdal påstår det kun er en britisk studie som danner grunnlaget for anslagene knyttet til feilbehandling. Dette stemmer heller ikke. Vurderingen er basert på en gjennomgang av statistikk som kartlegger årsak bak skadeutbetalingene fra Norsk Pasientskadeerstatning de siste fem årene. Den bygger også på innsikt fra helsepersonell, tilsvarende prosjekter og relevant litteratur og statistikk fra sektoren, blant annet avviksstatisikk fra referansekommunene i prosjektet.
Det surres også med tall i Nævdals innlegg. Han omtaler investeringskostnaden som 22 milliarder. I en eventuell stortingsbehandling av Akson er det en investeringskostnad på 11,2 milliarder kroner, og statens andel av denne, som det skal tas stilling til. Prosjektet er planlagt å ha en investeringsperiode på ti år fra 2021 til 2030. Til sammenligning vil norske kommuner hvert år i denne perioden bruke 150 milliarder på helse- og omsorgstjenester, sannsynligvis mer som følge av blant annet en eldre befolkning med økt behov for helsetjenester. Tallet 22 milliarder kroner inkluderer både investeringskostnader, drift- og forvaltningskostnader og endrings- og omstillingskostnader helt frem til 2040.
Analysen har vært gjennom omfattende kvalitetssikring to ganger fra eksterne miljøer, slik prosjekter av denne størrelsen i staten blir. De har vurdert om den er gjort etter metoden fastsatt av Finansdepartementet og hvorvidt grunnlaget som estimatene er basert på, er gode nok. De har konkludert med at analysen er gjort grundig og etter boka, og at lønnsomhetene som er beregnet er sannsynlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.