Innlegg: Norcems fangstanlegg er bare starten

Det er ikke bare Norcem som bidrar til CO₂-utslipp i Grenland. Yara, Ineos og Eramet er andre eksempler. Når en infrastruktur for transport og lagring kommer på plass som en konsekvens av CCS-vedtaket, vil det være mulig for disse bedriftene å fange CO₂ fra sine prosesslinjer, og koble seg på den samme infrastrukturen.

Denne infrastrukturen vil i første omgang ha en kapasitet på fem millioner tonn per år, altså over ti ganger mer enn det som skal fanges fra Norcem.

Norcem startet arbeidet med å utrede CO₂-fangst fra sementproduksjon i 2005 i samarbeid med teknologimiljøet på Kjølnes, det vil si det som den gangen var Høgskolen i Telemark.

Studien fra 2005 viste at fabrikken i Brevik hadde betydelige mengder spillvarme som ville være mulig å utnytte i CO₂-fangstprosessen. Fangst ved hjelp av spillvarme kunne gjøres billigere og mer miljøvennlig enn fangst knyttet til andre industriprosesser. Dette var noe av grunnlaget for at fangst i sementindustrien etter hvert fikk økt oppmerksomhet.

Gjennom å utnytte spillvarmen slipper man å bygge et eget energiverk for å skaffe termisk energi. Slik energi trengs til gjenvinning av løsningsmiddelet som benyttes i prosessen. Denne gjenvinningsprosessen er vanligvis den som i størst grad bidrar til høye driftskostnader i fangstanlegget.

Ved å bruke spillvarme til slik gjenvinning, vil man kunne redusere driftskostnadene kraftig. Dette er noe av nøkkelen til at dette fangstkonseptet har kommet så godt ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Det er Aker Solutions som nå skal implementere sin teknologi hos Norcem. Heldigvis er det stor kompetanse på fangst, transport og lagring av CO₂ i Grenland. Både Universitetet i Sørøst-Norge og Sintef i Porsgrunn kan mye om design av fangstanlegg, kostnadsberegninger, energiøkonomisering og ikke minst kjemien i fangstprosessene. Et pilotanlegg på universitetets campus i Porsgrunn kan benyttes til å kjøre forsøk, under kontrollerte betingelser.

Til nå har 15 doktorer i CO₂-fangst disputert, og flere kandidater er i gang med forskning på dette viktige området.

Yara har i flere tiår fanget CO₂ fra prosessgassen i ammoniakkfabrikken og har dermed en unik praktisk kompetanse på storskala anvendelse av fangstteknologi. Yara har dessuten gjennom lang tid drevet transport av CO₂ for kommersielle formål, ved at deler av CO_2-en fra ammoniakkprosessen på Herøya blir fanget og benyttet i for eksempel næringsmiddelindustrien.

Yara besitter derfor stor kompetanse på lagring og skipstransport av CO₂.

Norcem vil selvsagt også få en unik kompetanse på fullskala fangst når det nye anlegget er oppe og går. Det blir den første fabrikken i verden som fanger CO₂ fra sementproduksjon.

Equinor, som har et av sine forskningssentre på Herøya, har drevet fangst og lagring av CO₂ på sokkelen (Snøhvit og Sleipner) i en årrekke. De har dermed en unik kompetanse på rørtransport og lagring av CO₂.

Universitetet i Sørøst-Norge deltar i CCS-ekspertgruppen i det nasjonale Prosess 21-prosjektet, som gjennomføres i regi av den norske prosessindustrien. I gruppen har vi blant annet sett på mulighetene for CO₂-fangst også ved norske bedrifter som ligger utenfor Grenland.

Skipstransport for lagring av CO₂ kommer til å bli et svært viktig element i den CCS-verdikjeden som er i ferd med å bli etablert. Her har Norge en unik mulighet til å ta imot også CO₂ fra andre deler av verden, og slik sett både kunne utvikle en ny forretningsmulighet og samtidig spille en stor miljømessig rolle i global sammenheng.

CO ₂-fangst alene løser ikke klimaproblemet, men blir et viktig element i løsningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.