Etter vedvarende stigning i smittetall og innleggelser de siste månedene, har regjeringen igjen vedtatt et sett med inngripende begrensninger på hverdagslivet. Den umiddelbare hensikten er å stoppe smitte utbredelsen og dermed unngå en overbelastning av helsevesenet, særlig intensivavdelingene.
Dessverre er den langsiktige strategien fra myndighetenes side mindre klar.
Svært få av tiltakene fra de siste to årene kan opprettholdes over lang tid, og vi har nå gått gjennom mange slike smittebølger. Har det vært nødvendig?
I møte med en orkan kan og bør man søke ly til det har blåst over. Når den er forbi, kan man trygt komme ut. Infeksjonssykdommer er ikke som uvær: Å avverge en smittebølge her og nå hjelper ikke mot sykdommen på sikt. Når tiltak oppheves vil sykdommen spre seg som før, og belastningen på helsesystemet vil igjen øke hvis grunnlaget for spredning er uendret.
For covid-19 er immunitet det eneste varige middelet som kan forhindre spredning.
Den utmerkede vaksinedekningen i Norge bidrar vesentlig til samfunnets tåleevne for covid-19, men likevel er immuniteten ikke god nok til å holde spredningen lav og stabil ennå. Hvordan kan da den nødvendige beskyttelsen oppnås?
En realistisk mulighet er via hybridimmunitet fra både vaksine og gjennomgått sykdom. Når vaksinen er i stand til å sterkt redusere risikoen for alvorlig sykdom, vil nye virusvarianter ikke ha så store konsekvenser for samfunnet når smittetrykket samtidig kontrolleres. Men kontroll betyr ikke nødvendigvis bare undertrykkelse.
Oppnåelse av hybridimmunitet er en balansegang. Hvis tiltakene er for svake, blir det et høyt smittetrykk som kan utsette helsevesenet for en kritisk belastning. Samtidig vil for sterke tiltak medføre to ulemper: Den daglige belastningen blir større, og paradoksalt nok vil tiltakene også måtte opprettholdes lenger.
Man kan ikke sikte seg inn på en smitteavvikling som er så lav at det tar ti år å oppnå endemi, altså at befolkningens immunitet og sykdommens smittsomhet kommer i likevekt.
Med mindre man ønsker å holde inngripende tiltak gående på ubestemt tid, må et langtidsperspektiv for epidemihåndteringen alltid ta inn over seg at før eller siden vil svært mange måtte bli syke. Som med influensa vil dette medføre et visst antall dødsfall blant utsatte grupper, ikke bare på veien, men også etter at covid-19 er blitt endemisk.
Et paradigmeskifte er nødvendig: Enten en normalisering av en sterkt inngripende folkehelsepolitikk, eller en bevisst aksept for sykdom og den risikoen for konsekvenser dette kunne medføre.
I våre øyne er sistnevnte det mest ønskelige, aksept for sykdommen og konsekvensene, siden risikoen for alvorlig utfall av sykdom er liten for fullvaksinerte. Heldigvis gjør vaksinene det slik at dette valget er mindre kostbart enn det ellers kunne vært.
Om kanskje lettere sagt enn gjort, er en «opplagt» og uansett nødvendig del av løsningen en styrking av toppkapasiteten til helsevesenet for å redusere faren for overbelastning og kunne øke tempoet for videre oppbygging av immunitet i befolkningen.
Samtidig bør man utvikle fleksible og lite inngripende tiltak som raskt kan styrkes eller reduseres i møte med enten stigende eller synkende smittetall. Nedstengninger og sterke sosiale begrensninger passer denne beskrivelsen dårlig.
Utstrakt testing er lite inngripende og kan, gitt tilstrekkelig kapasitet, enkelt utvides eller reduseres og gir dermed et bedre grunnlag for et fleksibelt smittevernregime. Man har også rom for en raskere og mer finmasket justering enn det man får fra nasjonale nedstengninger av kulturliv og lignende. Modellering tyder på at utbredt regelmessig testing uavhengig av symptomer eller kjente utbrudd kan ha en god effekt mot spredning.
Da R-tallet i de åpne ukene i høst har ligget rundt 1.1-1.3, ifølge FHIs anslag, er det en forholdsvis moderat effekt som skal til.
I Trondheim greide man også å vende smittetrenden til svakt synkende i midten av november, altså før den nye nedstengingen, blant annet ved hjelp av god tilgjengelighet på testing. Det burde derfor være et klart mål å styrke de virkemidlene som ikke går ut på nedstengning av næringsliv og fritid, som øket kapasitet for både spytt- og hurtigtester.
Covid-19 kommer til å være med oss i overskuelig fremtid. Myndighetenes strategi og kommunikasjon må reflektere dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.