Saken om IB-elevene som fikk karakter av et dataprogram i stedet for en sensor, har ført til debatt. Lege Ishita Barua tar i DN 12. august opp et viktig spørsmål: Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til algoritmene som styrer livene våre? Hun foreslår at regjeringen oppretter en slags digital tvilling av Bioteknologirådet, der hun selv er varamedlem. KI-rådet skal «fungere som høringsinstans og gi myndighetene anbefalinger om hvorvidt en algoritme eller teknologi basert på kunstig intelligens, er trygg og forsvarlig å ta i bruk». Dette skal gjelde etablerte så vel som nyutviklede algoritmer. Selv om vi tar Baruas positive egenvurdering av Bioteknologirådet for god fisk, er dette et dårlig forslag. At et offentlig råd skal stemme over skjebnen til titusenvis av private og offentlige teknologiprosjekter, virker ikke som en praktisk gjennomførbar idé, for å si det forsiktig. Tilsyn og revisjon av algoritmer bør helles gjøres av Datatilsynet, Riksrevisjonen eller uavhengige tredjeparter.

Spørsmål om kunstig intelligens er aktuelle for så å si alle politikkområder. I Teknologirådet har vi de siste årene satt etisk bruk av kunstig intelligens på agendaen for blant annet førerløse biler, helsedata, demens, læringsteknologi, ansiktsgjenkjenning, plattformøkonomi og manipulering av valg. Vår erfaring er at prosjektorganisering fungerer best, der ulike grupper av eksperter og lekfolk involveres på ulike felt. Bioteknologirådet forholder seg til kun to lover, og det er samme forsamling – dominert av medisinere og bioteknologer – som gjør alle vurderinger. Jeg tror det er feil modell for en generell teknologi som kunstig intelligens.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.