Hver dag skapes det enorme mengder informasjon i offentlig forvaltning. Det er bred politisk enighet om at disse dataene kan og bør utnyttes til forskning, innovasjon og næringsutvikling, men foreløpig er det bare drøye ti prosent av alle produserte data som tilgjengeliggjøres for bruk. Dette er selvfølgelig altfor lite.

I Hurdalsplattformen står det at det offentlige må sørge for gode rammebetingelser for videreforedling av data i Norge, og at det må jobbes for at norske data skal kunne gi verdiskaping. Likevel viser innsikt fra Digitaliseringsdirektoratet at fremgangen på dette feltet er mindre god. Det siste året har utviklingen på området faktisk tatt et steg tilbake.

Dette er synd, for hver dag som går uten en tydelig plan for foredling og bruk av offentlige data, går vi glipp av betydelige inntekter, innovasjon og positive effekter fra økt produktivitet.

Med andre ord: Vi trenger en plan, og det fort.

Nicolay Moulin
Nicolay Moulin

Store gevinster

Analyseselskapet Menon Economics anslo i 2019 at norsk dataøkonomi i 2020 utgjorde en årlig verdiskaping på 150 milliarder kroner og skapte 100 000 arbeidsplasser. Ifølge Menon Economics kan disse tallene dobles i 2030 hvis vi spiller kortene våre riktig.

Data fra det offentlige kan brukes til utrolig mye. Noen bruksområder kjenner vi allerede, andre vil oppstå etter hvert som næringslivet driver innovasjonen fremover. Heldigvis har vi allerede gode eksempler å se til:

Gjennom deling av seismikk- og produksjonsdata, sørger datalageret Diskos for at oljeindustrien jobber så effektivt som mulig. Entur har på kort tid blitt landets mest komplette løsning for reiseinformasjon. Samtykkebasert lånesøknad, med Skatteetaten i spissen, har gjort det enklere å levere og behandle lånesøknader.

I Sikri-eide Boligmappa skapes det også verdier med offentlige data. Boligmappa er en forbrukerplattform som samler data og dokumentasjon om alle bygg og boliger på ett sted – koblet opp mot Eiendomsregisteret. Tjenesten fungerer som et digitalt servicehefte for boliger, og overføres ved eierskifter. Litt som ved salg av en bil.

Disse tjenestene er forskjellige, men utgangspunktet er det samme – smart bruk av offentlige data. Potensialet er enormt. Sørger vi for mer systematisk deling av offentlige data, lager vi også et springbrett for innovasjon og næringsutvikling.

Et utgangspunkt for dialog

Selv om vi har et stykke å gå, er det heldigvis endring på trappene. For noen dager siden leverte analyseselskapet Agenda Kaupang en utredning av dataøkonomien i offentlig sektor på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), en oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til det offentliges rolle som forvalter og tilbyder av offentlige data til viderebruk. Denne skal et offentlig lovutvalg under KDD bruke når det formulerer en helhetlig regulering for viderebruk av offentlig informasjon.

Utredningen er et stort skritt i riktig retning. Utredningen foreslår blant annet at forvaltningen av offentlige data kan foregå i form av et offentlig-privat samarbeid. En slik modell, der næringslivet bidrar til utforming og finansiering av smarte løsninger for fremtidens datadeling, tror vi er klok. Ikke minst fordi tilgjengeliggjøring og foredling av data kan være både kostbart og tidkrevende. Ved å lytte til næringslivets behov, blir det enklere for det offentlige å prioritere.

Et slik samarbeid vil også være en arena for en dialog som i dag ikke fungerer. I utredningen fant Agenda Kaupang at næringslivet og det offentlige ikke kommuniserer særlig godt om muligheter i norsk dataøkonomi. Et offentlig-privat samarbeid vil kunne endre på dette. Vi håper derfor at anbefalingene fra Agenda Kaupang blir tatt til følge.

Ta ressursene i bruk

Det sies at data er den nye oljen. Sannheten er at data på sikt vil skape større verdier enn petroleumsindustrien. Data blir mer verdifulle jo mer de brukes, og i motsetning til olje brukes de ikke opp. I tillegg til å skape grunnlag for nye næringer, kan offentlige data også brukes som beslutningsstøtte i forkant av næringsutvikling, både i det offentlige og i det private.

Norge har rett og slett ikke råd til ikke å utnytte denne muligheten. Her må stat og næringsliv finne sammen og utvikle gode løsninger, til fordel for oss alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.