Pandemiperioden har skapt gode arbeidsvilkår for datakriminelle i en tid med stor usikkerhet, annerledeshet og et økende behov for informasjon blant nordmenn.

En gjenganger er såkalt «spoofing». Dette er en svindelmetode som ganske enkelt går ut på at noen misbruker andres mobilnummer for å forsøke å lure noen til å klikke på en lenke i en sms eller svare på en svindeltelefon.

Selv politiets telefonnumre blir utnyttet på denne måten.

I dag er det altfor enkelt å misbruke telenettet til denne type svindel. Men det kan ikke være slik at ethvert anrop eller enhver sms vi mottar fra en tilsynelatende kjent person eller virksomhet på mobiltelefonen, må møtes med skepsis.

Det bidrar til å undergrave tilliten til digitaliseringen av samfunnet.

Lars-Henrik Gundersen
Lars-Henrik Gundersen (Foto: Nicolas Tourrenc)

Myndighetene, og i særlig grad Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), må nå kreve at teleoperatørene tar i bruk løsninger som gjør det langt vanskeligere å misbruke andres mobilnummer enn det som er tilfelle i dag. Dette svært sentrale området for både samfunnets og den enkelte innbyggers trygghet kan ikke forbli like uregulert som det er nå.

Svindelen utføres ved hjelp av et dataprogram som får det til å se ut som om samtalen eller tekstmeldingen kommer fra et norsk mobilnummer. Det gjør svindelen, som gjerne har som mål å fralure mottageren sensitive personopplysninger eller penger, mer troverdig.

Det er to ofre for denne type kriminalitet: den som får sitt mobilnummer misbrukt og den som blir svindlet.

For en vanlig innbygger må det være totalt uforståelig at det i det hele tatt er mulig å forfalske et telefonnummer på denne måten.

Ifølge teleoperatørene selv stoppes det millioner av slike anrop eller svindelforsøk på tekstmeldinger hver eneste måned. Allikevel er nettet ikke i nærheten av å være finmasket nok til å fange opp alt.

Det betyr at vi i 2022 har et mobilnett som utgjør en del av den kritiske infrastrukturen i samfunnet og hvor kriminelle lett kan utgi seg for å være en annen og misbruke andres telefonnummer til svindel. Dette mobilnettet er en sentral del av den digitale grunnmuren i samfunnet, en grunnmur som skal sørge for at vi fortsatt kan digitalisere og utvikle det norske samfunnet.

Både i USA, Storbritannia og flere andre land har myndighetene tatt i bruk nye metoder for å stoppe misbruket av deres nasjonale mobilnett. Der krever de at operatørene skal ta i bruk teknologier som gjør at langt færre vil motta denne type falske sms og telefonsvindelforsøk fra «tyvlånte» mobiltelefonnummer.

I Norge har så langt svaret på utfordringen fra myndighetene vært at vi må ha en internasjonal løsning fordi dette er et internasjonalt problem. Det er ikke en god nok løsning. Norge, som et sterkt digitalisert land, burde lede an i denne utviklingen, ikke vente på mulige løsninger fra andre.

I fravær av felles krav og felles løsninger kommer teletilbyderne med sine egne løsninger. Det er bra, men når disse ikke deles bredt for å gjøre oss alle, uavhengig av hvilke operatører vi benytter, tryggere, er heller ikke dette noen god løsning.

Myndighetene må derfor utarbeide og iverksette teknologiske løsninger som stopper dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hackere stjal 188 eposter fra norsk milliardfond. Halvannen måned senere begynte angrepet på klientene dnPlus