«Er det noen voksne her», spør Gunnar S. Eskeland i et debattinnlegg onsdag. Det handler om bompengebråket. Men striden handler kanskje mest om politisk håndverk, mener NHH-professoren: «I Norge er det rikelig med alt, og det er vanskelig å oppnå fasthet i noe som helst».

Han peker på at veiene, broene og tunnelene faktisk ligger der når de først er bygget, enten byen og innbyggerne stikker fra regningen eller betaler.

«Kanskje tror byene at nå kan de presse staten for mer», konkluderer han, men advarer om at hvis de som skriker, får, blir det mye skrik.

Prisen for asfalt blir for drøy, ifølge Kari Elisabeth Kaski (SV) i kronikk tirsdag. Hun mener at det bygges for mye vei.

«Man kan selvsagt mene det er viktig å kjøre på firefelts motorvei i hele landet, men da må man også være villig til å forsvare sluttregningen», skriver hun og frykter at store summer feilinvesteres i «sementmonumenter fra ei tid da alvoret i klimaendringene ikke hadde sunket inn».

Det er snart ferietid. Mange har sikkert unnagjort hotellbestillingene for lengst. De andre kan lese her og kanskje spare litt penger.

Feiden mellom norske hoteller – ved talskvinnen Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv – og nettreisebyråene fortsetter. «Ingen frekkis fra meg», svarte Krohn Devold i innlegg tirsdag til påstanden om det fra Øystein Foros i innlegg forrige uke.

Striden står om norske hoteller «skal få konkurrere», som Krohn Devold kaller det – Foros' versjon er «være gratispassasjer» – eller om de skal godta kravet fra Booking.com og de andre nettreisebyråene: Hotellrommene skal koste minst like mye ved direktebestilling som de koster hos nettreisebyråene.

Krohn Devold argumenterer med at hotellene har lov til å underby nettreisebyråene i «en rekke land, som Tyskland, Frankrike …» med flere. Hotellrom i disse landene kan man da kanskje få billigere direkte fra hotellenes egne nettsider enn hos nettreisebyråene?

Let, og du skal finne ut.

Algekatastrofen i nord er en advarsel, for klimaendringene gir surere hav, som kan gi giftigere alger, ifølge Halvor Dannevig i spalten «Forskning viser at …» forrige helg. Han og forskerkolleger har kartlagt hvilke konsekvenser det har for livet i havet at sjøvannet blir surere – en følge av temperaturstigningen.

De giftige algene kan altså bli giftigere, men noen arter vil trives bedre i surere vann, som maneter – ikke brennmaneter, vel? – og en rekke algearter, deriblant sukkertare. Forskerne anbefaler taredyrking i områder med mye oppdrett, fordi det motvirker forsuring.

Laks servert på en seng av tang og tare avløser da kanskje laks med stuet spinat på sommermenyen?

Mer laks i alger: Lakseoppdretterne tar altfor stor risiko. De er for dårlig forsikret, skriver Knut Senstad og Hans Kristian Skjold onsdag. Og det dreier seg om store verdier: «I et standard anlegg utgjør det uforsikrede tapspotensialet 60 til 80 millioner kroner.»

Anne-Kari Bratten, toppsjef i arbeidsgiverforeningen Spekter, refset mandag både til høyre og venstre i det som kan bli ett av kommunevalgkampens store stridstema: «Det er like tøvete å mene at privat virksomhet alltid er bedre enn offentlig, som å kalle private aktører for velferdsprofitører».

Skyttergraver er dårlig egnet for eldreomsorg, for barnehager også, og Bratten etterlyser derfor «klokt politisk lederskap» i debatten fremover. Og uansett stat eller privat som bærende prinsipp: «Heltidsarbeidende kvinner som kan jobbe lengst mulig, er velferdsstatens redning».

Klimaeffekten av norsk vindkraftutbygging er uviss, skrev Anders Skonhoft i et innlegg på tampen av forrige uke. Problemet er klimakvotesystemet i EU, mener NTNU-professoren, som tviler på at norske vindmøller kan få kvotetaket til å senke seg.

Han får denne uken kraftig motbør fra Ingvild Sørhus, analytiker i Point Carbon, firmaet med norske kvotemarkedseksperter, nå en del av Thomson Reuters, det internasjonale finansinformasjonskonsernet.

«Problemet er at professoren har flere graverende faktafeil» om kvotesystemet og «manglende kunnskap» om kvotetaket, skriver hun i sitt innlegg.

«Skal CO2-utslippene fra kraftproduksjon ned, må noen faktisk investere i fornybar kraft», skriver NVE-sjef Kjetil Lund i sitt svar til Skonhoft mandag.

Børsene faller, titt og ofte, før de stiger igjen. Så hva skal de med dårlige nerver putte pengene i? Eiendom, kanskje? For dem med for mye bolig og hytte allerede, er kontorlokaler og annen næringseiendom et alternativ. De store og proffe – som pensjonsfondene – plasserer gjerne penger der, til god avkastning de to siste tiårene, fastslår Jon Mjølhus i finansspalten onsdag.

Hans statistikk er nyinnsamlet og gir muligens de første omfattende, dekkende avkastningstall for denne investeringssektoren.

Lave renter og gode tider er en trivelig kombinasjon, også for eiendomsinvestorer, men Mjølhus advarer: «Fallhøyden er den høyeste siden boomen i næringseiendom på slutten av 1980-tallet.»

Ikke noe for dem med dårlige nerver likevel, altså.

Så det tryggeste er nok å bruke opp pengene. God helg!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.