Det er tid for ferieforberedelser. Å finne et hotellrom til en trebarnsfamilie er som å putte en femkantet kloss gjennom et firkantet hull, sukket Tom Widerøe, «reiseglad trebarnsfar», i et lite innlegg forrige helg.

Familierom finnes, noen få, men de er dyre – og må være en skilsmisseadvokats oppfinnelse, mener han: «Foreldre og barn legger seg sjelden samtidig, så et adskilt område til barna er nyttig, også av grunner som ikke bør nevnes» – ifølge trebarnsfaren.

Hotellsjef Torgeir Silseth i Choice svarte, kanskje ikke overraskende: Kom til oss, vi hjelper deg. Eller riktigere: Kom direkte til oss, ikke via nettreisebyråene, så hjelper vi deg.

Samme helg kom nyheten om en dom i favør av nettopp nettreisebyråene – Booking.com – i Sverige. Striden står om en slags minsteprisavtale som nettbyårene krever at hotellene skal godta: ikke selge rommene billigere enn byråene gjør.

Hotellenes talskvinne Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv advarer i innlegget tirsdag om at avtalene « bidrar til å øke provisjonen nettreisebyråer krever, som igjen leder til høyere priser for forbrukerne» og begrenser konkurransen.

Mange land forbyr slike avtaler, deriblant ferielandene Frankrike og Italia. Men altså ikke Sverige, om dommen blir stående.

Følg med, mer kommer over helgen.

Ett fett, fordi du ikke har råd til hotellferie? Tilbud om kredittkort og forbrukslån som gjør det mulig likevel, mottar du nok før tanken er ferdigtenkt. Bankene kaster lån etter oss, fordi forbrukslån er så lønnsomt – altfor lønnsomt, skriver Steinar Holden og Gisle J. Natvik torsdag.

De har lest Finanstilsynets ferske, sterkt kritiske rapport om forbrukslånsbankene og konkluderer med at forbrukslån må bli mindre lønnsomt. Kraftig kutt i gebyrer og renter for låntagere som misligholder lånene, er noe av medisinen de to professorene foreslår.

«Sterkt kreditorvern kan være en fordel med kalkulerende låntagere som forstår hva de gjør. Men regelverket for lån og gjeldsordninger må ta bredere hensyn», skriver de.

Hovedproblemet er at banken ofte tjener på utlån selv om låntager får betalingsproblemer. De viser blant annet til innlegget fra Christian Meland i Sparebank 1 Kredittkort rett etter påske, der mekanismene som gjør at bankene tjener godt også på dårlige kunder.

DNs kommentator Anita Hoemsnes minnet i sin kommentar til Finanstilsynets rapport om drivkraften som ligger i at også siste ledd – inkassoselskapene – tjener godt på lånene de overtar – de klarer å innkreve mye av gjelden.

Mer kommer til uken også i denne debatten.

Mer om dem med dårlig råd: Forskjellene i levealder mellom menn helt på topp og bunn på inntektsskalaen er nesten like store i Norge som i USA. Og det selv om inntektsforskjellene er mye mindre i Norge enn i USA. Det er norske forskere, hovedsakelig fra Folkehelseinstituttet, som kommer frem til dette. Forskjellene i Norge er imidlertid mindre for menn med bare litt mer inntekt enn dem helt på bunn, slik figurene i innlegget viser.

Røyking alene forklarer hele 20 prosent av levealdersforskjellene målt etter inntekt her i Norge, kommer forskerne frem til.

Gøril Bjerkans kronikk tirsdag påpeker at DNB ble dømt i lagmannsretten for manglende leveranser til aksjefondseiere – manglende risiko, ikke manglende gevinster.

Bjerkan er doktor i jus, så påpekningen kunne gitt økonomer og andre en anledning til et godslig «ja, disse juristene» - om ikke Bjerkan også var både siviløkonom og samfunnsøkonom. Hun blir kanskje mindre svimmel av prosenttall og rentebegreper enn mange andre i jusen.

Desto mer verd å merke seg konklusjonen hennes: Dommen bør «også få konsekvenser for bransjens lønnssystem. Det er i dag vanlig å knytte bonus til oppnådde resultater. Men dersom det er et mål at forvalter benytter risikorammen, bør bonus også knyttes til kriterier som viser faktisk risikotagning».

Mer finans: Man må være villig til å ofre familielivet for å få toppjobber i den bransjen, og det er noe av forklaringen på lav kvinneandel i sjefssjiktet. Det er tre forskere fra Institutt for samfunnsforskning som kommer frem til det, etter å ha intervjuet finansfolk på oppdrag fra Finansforbundet, fagforbundet i bransjen.

Det er «menn med bakkemannskap på hjemmebane som vinner konkurransen om de største og mest attraktive kundene, og som dermed får de beste lønns- og karrieremulighetene», skriver de.

Hjemme hos DNB-sjef Reidun Tysseland var det ektemannen som jobbet deltid for å være bakkemannskap, forteller DN. Politikerne er samstemte i sine reaksjoner: Bransjen må skjerpe seg.

Og i politikken er det sikkert ingen som må ofre familieliv for å nå toppen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.