Med krig og folkerettsbrudd i Europa, rett på Natos grenser, synes ekspresident Donald Trumps viderverdigheter på amerikansk hjemmebane kanskje av begrenset interesse. Men det amerikanske demokratiet er fullstendig avhengig av at domstolene fungerer. Presidentvalget viste dette med all tydelighet.

Geir Stenseth
Geir Stenseth (Foto: debattbilde)

Selv om seks av ni dommere i høyesterett grupperes som konservative – tre av dem Trump-utnevnte – har domstolen i all hovedsak stått stødig i sakene om valgutfallet og kongresstormingen. Dette viste seg senest i forrige uke, da retten satte et endelig punktum for Trumps krav om hemmelighold av interne dokumenter. Kongressens 6. januar-kommisjon har fått tilgang til omfattende dokumentasjon fra presidentarkivene, og nettet snører seg sammen rundt vitnene kommisjonen vil snakke med. De kan bli stevnet og straffeforfulgt om de ikke møter. Siste kvinne ut er Ivanka Trump. Hun synes å være mindre lysten på kamper i rettssalen enn faren, og forhandler med kommisjonen om frivillig vitnemål om hva som foregikk i Det hvite hus den skjebnesvangre dagen.

President Bidens forstående dommerutnevnelse vil styrke høyesterett i kontrollen av presidentembetet. Den nominerte kandidaten – Ketanji Brown Jackson – var dommer i den underordnede domstolen i sakene der Trump krevde hemmelighold under dekke av «full immunitet» som president. «Presidents are not kings», skrev Jackson i en sak der Trump ville nekte en medarbeider å vitne for Kongressen, og beordret medarbeideren til å vitne.

Domstolene har heller ikke vært villige til å beskytte ekspresidenten selv mot søksmål. Lederen for 6. januar-kommisjon, Bennie Thompson, står i spissen for en erstatningssak mot Trump etter kongresstormingen. Også her har Trump søkt å unndra seg med påstand om full presidentimmunitet. Riktignok er en president immun mot sivile søksmål for handlinger utført i presidentvervet. Men en underordnet domstol i Washington, D.C. fant nå i februar at Trumps tweeter opp mot 6. januar 2021, hans tale den 6. januar og hans unnlatelse av å handle da kongressen ble stormet den dagen, utelukkende gjaldt hans forsøk på å forbli sittende som president, og falt utenfor presidentgjerningen som sådan.

Trump vil åpenbart forfølge denne saken oppover i rettssystemet, men vil neppe få drahjelp av det konservative flertallet i høyesterett. Justitiarius Roberts forsøker standhaftig å holde domstolen unna den partipolitiske sfæren, og i saken om dokumentinnsyn var det bare én dommer (den grunnkonservative Thomas) som ville gi Trump medhold.

Som om ikke dette er nok, har statsadvokaten i Georgia fått rigget en storjury i saken om forsøk på fiksing av presidentvalgresultatet. Som vi husker, ringte Trump den ansvarlige der – Brad Raffensperger – og ba ham «finne» de stemmene som manglet for å skaffe Trump flertallet. Men Raffensperger sto imot, og statsadvokaten har nå muligheten for å stevne ham til å gi et offisielt vitneprov om dette.

Kongressens 6. januar-kommisjon har altså en rekke informasjonskilder, og har til nå hatt rettsvesenet på sin side for å åpne dem. Uten at noe er sagt offentlig, spekuleres det i om kommisjonen kan forberede et returoppgjør om grunntemaet i riksrettssakene: å få Trump diskvalifisert fra presidentembetet en gang for alle. Slik verden ser ut i dag, er neppe appetitten blitt større – hverken på egne eller alliertes vegne – på å få tilbake en dokumentert antidemokratisk Nato-skeptiker som «commander in chief».

Det finnes en bestemmelse i grunnloven som ble vedtatt i kjølvannet av borgerkrigen. Man ville ikke ha gamle sørstatsopprørere tilbake i styre og stell i Washington. Dermed ble det vedtatt at de som hadde edfestet støtte til den amerikanske konstitusjonen, men senere deltatt i opprøret mot den – eller gitt hjelp og støtte til fiender av konstitusjonen – ikke kunne ha offentlig stillinger eller verv.

Nå tørkes det støv av grunnlovsbestemmelsen. En sak er allerede i gang for å hindre en representant fra Nord-Carolina i å delta i mellomvalget til høsten. Representanten var aktiv rundt opprøret den 6. januar 2021, og saken ender sikkert i domstolsprøvelse. Grunnloven sier nemlig intet om hvordan diskvalifikasjonsprosessen skal være. Skulle 6. januar-kommisjonen gå etter Trump for å få ham diskvalifisert, er det åpenbart at saken vil ende i den føderale høyesteretten. Som sagt, er det mye som taler for at retten vil vise en slik sak fra seg, og legge veien åpen for kongressene til å ta affære.

Domstolene har heller ikke vært villige til å beskytte ekspresidenten selv mot søksmål

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.