Professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup mangler tilsynelatende det modale hjelpeverbet «burde» i sitt tilsvar til min påpekning om at det ikke lønner seg å vente med utbytte (DN 28. oktober). De argumenterer ut fra en skatteorden de mener burde være gjeldende, ikke den som faktisk foreligger.

De påpeker (noe motstrebende) selv i sin artikkel i Samfunnsøkonomen 2–2022 at det lønner seg å ta ut utbytte i forhold til å la pengene stå – akkurat som jeg skrev. De foreslår derfor blant annet å øke skjermingsrenten. Norske kapitalister ville neppe protestere.

Det er kun dersom eieren er risikopervers og låner dyre penger for å opprettholde en aksjeeksponering på mer enn 100 prosent av egen formue etter uttak av utbytte at det ikke lønner seg å ta ut utbytte i forhold til å la pengene stå i AS-et. Professorverdien forbundet med å muligens gå glipp av et (lavt) skjermingsfradrag ved dårlig aksjeavkastning om man tar ut pengene, er neglisjerbar og lavere enn kostnaden ved å la pengene stå.

Professorene faller til slutt tilbake på det samme som andre kommentatorer når argumentkassen er tom: Mange velger å beholde opptjent egenkapital i AS-et – det må jo ha en verdi! Mon det.

I min omgang med mange velstående mennesker har jeg oppdaget et utbredt fenomen: skatteallergi. Denne plagen kan føre til at det er viktigere å ikke betale skatt enn å spare penger. Dette, i tillegg til innlegg av det format professorene selv forfatter, er mulige forklaringer på den akkumulering som forekommer av opptjent egenkapital i norske aksjeselskaper. Det skyldes imidlertid ikke at man sparer penger på det. Tvert om.

Med mindre man emigrerer, selvsagt.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.