Apropos statsminister Erna Solbergs utspill i gårsdagens DN om å gjøre noe for å få opp fødselstallene: I forbindelse med samlingen av Trøndelag dukket det opp et godt sitat fra Astrid Hermstad fra Spydeberg: «Det er for få trøndere i forhold til behovet».
Det er ikke bare morsomt; når jeg reiser rundt omkring i Trøndelag, er erfaringen at det er mer treffsikkert enn det kanskje var ment.
Vi definerer «trønder» som en som er født her eller bor her, hvis han eller hun vil være det. Tilbakemeldingene jeg får, enten jeg snakker med ordførere, rektorer, sykehjemsbestyrere, næringslivsledere eller andre som er avhengig av folk og arbeidskraft, er: Vi har jobber, men vi mangler folk. Det er rett og slett for få trøndere i forhold til behovet.
Samtidig stuper fødselstallene. Det er alvorlig for oss som nasjon.
Etter Gro Harlem Brundtlands familiereformer og satsingen på utdannelse fra slutten av 1980-tallet, med lengre fødselspermisjon, barnehageutbygging og pappapermen, greide Norge noe få andre land i Europa maktet; flere kvinner tok utdannelse og arbeid, samtidig som de fikk flere barn. Dette var et adelsmerke for Norge. Få ting er mer lønnsomt enn å få hele folket i arbeid – både kvinner og menn, og samtidig opprettholde høye fødselstall.
En av de viktigste årsakene til at norske kvinner ikke gjorde som svært mange av sine medsøstre på kontinentet, nemlig å velge mellom jobb eller barn, var at vi senket terskelen for å få barn gjennom lengre permisjoner og full barnehageutbygging, samtidig som fedrene ble mer deltagende på hjemmebane gjennom pappapermen.
Det er positivt at statsministeren setter de lave fødselstallene på dagsordenen, men det skjer altså samtidig med at et samlet storting, inkludert mitt eget parti, Arbeiderpartiet, har vedtatt en virkelighetsfjern tredeling av foreldrepermisjonen som åpenbart øker terskelen for å få flere barn.
Det er litt underlig at vi har kommet dit at fedrene nå i praksis er forbeholdt flere permisjonsdager enn mødrene etter fødsel, og hvor maksimal permisjon for mor om hun får hele fellesperioden er kortere enn det helsemyndighetene anbefaler at hun ammer (og nei, det blir ikke mer virkelighetsnært av å klamre seg til at man kan ta ammepause på jobb – svært mange kan ikke det).
Innimellom luller det sentrale politiske miljø seg inn i noen politiske teorier som ser vakre ut på skrivebordet, og som har de beste intensjoner, men som befolkningen de er ment å fungere for, klør seg i hodet over. Det er underlig å bivåne at ingen var våkne nok til å få stanset denne tredelingen, som selvfølgelig kommer til å bli reversert på et eller annet tidspunkt. Det ulmer allerede ganske kraftig blant både feministveteraner, nybakte mødre og i de fagmiljøene som har barnets og morens beste som fokus. Samt i deler av fagbevegelsen.
Pappapermen er genial og har gjort livet bedre for både barn og fedre i Norge. Og den har vært bra for mødrene. Men når Stortinget i den nye tredelingen kalkulerer med at samlet permisjonstid for familien kommer til å gå ned, siden mange fedre av ulike årsaker ikke får tatt ut 15 uker permisjon, slik at overskytende tid inndras, er det heller ingen gulrot for flere barn.
Som nasjon er det få ting vi kan gjøre som er smartere enn å sikre at både kvinner og menn tar utdannelse og jobb, samtidig som vi holder oppe fødselstallene på reproduktivt nivå. Da er det nok flere ulike grep som må tas, men det hjelper lite å starte med å gå i feil retning.
Mødre må minst få mulighet til å ta ut permisjon i tråd med Helsedirektoratets faglige anbefalinger, altså åtte måneder. De som ønsker kortere permisjon, kan uansett velge det, men dagens syv måneder er for lite. Økt pappaperm må komme som følge av utvidet samlet permisjon, ikke ved å redusere fellesandelen.
Dernest må de over 6000 fedrene som per i dag ikke får permisjon, siden reglene knytter dem til aktivitetsplikt hos mor, også få permisjon.
Norge burde ta klagen fra Esa om å rette opp denne diskrimineringen til følge, fremfor å anke den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
