Hannah Gitmark, Tankesmien Agenda

I et innlegg i DN 25. mai kritiserte jeg Kristin Clemet og Civita for å ikke skille mellom formelle og reelle, effektive skattesatser, og at deres sammenligninger av skatteregimer derfor er lite interessante. I sitt svar 28. mai unngår Clemet å kommentere dette, og viser at Civita også har trøbbel med å skille mellom beskatning av personer og bedrifter.

Formuesskatten er ikke en skatt på norsk næringsliv, men en skatt på personlig formue. Den ilegges personer, ikke bedrifter. Skatten følger formuen. En investor vil plassere formuen der hun mener avkastningen blir høyest. En nøytralt utformet formuesskatt vil derfor ikke påvirke investeringsvurderinger.

Formuesskatten som næringspolitisk virkemiddel er med andre ord begrenset.

I sine påstander om formuesskatt som byrde for norsk næringsliv løper Civita Høyres ærend. I partiets nye formuesskattevedtak endrer de målet om å fjerne formuesskatten helt. Grunnet «prioriteringshensyn» skal den nå bare fjernes på aksjer – i realiteten frita kun store formuer for skatt. Hele seks av de foreslåtte syv milliardene i kutt går til landets rikeste prosent. Det er en oppsiktsvekkende prioritering og kan påvirke oppslutningen om og tilliten til skattesystemet.

I mitt innlegg viste jeg til en gründer som sier formuesskatten ikke har vært til hinder, fordi motstandere av formuesskatten ofte påstår at suksessrike gründerbedrifter omtrent er umulig i Norge. Oda-eksempelet (tidligere Kolonial) illustrerer at det beviselig er feil. Clemet gjør et poeng av at hun isteden lener seg på næringsorganisasjoner som i årevis har arbeidet for kutt i formuesskatten. Det er enkelt å forstå at en rekke norske kapitalister selv ønsker seg lavere beskatning. Politikernes ansvar er imidlertid å vekte ulike hensyn mot hverandre.

Hvorfor legger ikke Clemet heller vekt på tilgjengelig empiri?

Flere studier og gjennomganger viser det samme: Ønsker man bruke skattesystemet til omfordeling er formuesskatten et effektivt verktøy med små skadevirkninger. En mer bærekraftig formuesskatt kombinert med skattekutt til vanlige lønnsmottagere, slik opposisjonspartiene skisserer, vil både gi økt omfordeling og en mer effektiv økonomi, til gode for både folk flest og næringsliv. En gjennomgåelse av fritaksmetoden og aksjonærmodellen kan bidra til det samme.

Clemet understreker at hun selv var en del av regjeringen Bondevik, som beredte grunnen for skattereformen i 2005/2006. Da bør hun huske advarselen fra Skauge-utvalget: kombinasjonen fritaksmetode og aksjonærmodell kunne føre til at landets rikeste fikk milliarder i skattefrie inntekter årlig. Slik flere fagmiljøer har belyst, tyder mye på at denne utfordringen er blitt langt større enn først antatt. Politiske løsninger bør baseres på kunnskap.

At flere av partiene på venstresiden i dag 16 år etter vil vurdere systemet, etter tydelige bevis på dets problematiske sider, er både derfor ansvarlig og klokt.

I Civitas verden er lavest skatt for kapitalister synonymt med gode vilkår for næringslivet. Det er rett og slett feil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.