1. desember vedtok Stortinget utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om Langtidsplan for forsvarssektoren, herunder norsk deltagelse i Det europeiske forsvarsfond (EDF). Norsk tilslutning fikk solid flertall som består av regjeringspartiene (H, V, KrF), Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Forsvarsfondet opprettes for å harmonisere EU-landenes krav og tekniske spesifikasjoner til forsvarsmateriell og teknologi som blir utviklet for eksempel gjennom felles mulighetsstudier og design.

Ut fra felles spesifikasjoner vil det bygges prototyper, testes, og kvalifiseres materiell frem til avsluttende sertifisering. Vår forsvarsindustri vil kunne være med å påvirke denne standardiseringen, og samtidig være på innsiden av et samarbeid mellom EU-landene som åpnes som marked for eksport av norsk forsvarsmateriell. EØS-avtalen om det indre marked vil ikke være nok til å sikre adgang for norsk industri, fordi forsvarssektoren har unntak fra anskaffelsesreglene om ikke-diskriminerende konkurransevilkår.

DN mener: Norge vil fortsatt slite med et sårbart forsvar dnPlus

EDF-statene legger vekt på å ikke være avhengig leveranser utenfra. Hvis norsk forsvarsindustri var blitt stående utenfor, ville den ikke bare gått glipp muligheter, men også få problemer med å opprettholde nåværende eksportverdi. EDF skal i perioden 2021–2028 satse syv milliarder euro, men avkastningen er større enn det som satses. Norsk deltagelse koster i samme periode i overkant av to milliarder kroner. En konsulentrapport fra BDO utarbeidet til Forsvarsdepartementet anslår Norges merinntekter/besparelser til tre milliarder. I tillegg kommer den sikkerhetspolitiske betydning for Norge.

I regjeringens europastrategi for 2018–2021 for samarbeidet med EU, er det å sikre norsk forsvarsindustri gode vilkår fremhevet som en prioritet, og nøkkelen er å sikre norsk forsvarsindustri markedsadgang i Europa. Regjeringens strev har lykkes: 28. september i år besluttet EUs medlemsstater at Norge, som eneste ikke-medlem skal få anledning til å delta i EDF. Døren står åpen for Norge. Vi bør gå gjennom den nå.

Forsvarssamarbeidet Pesco, som Norge også ønsker å etablere et tett samarbeid med, dekker andre aspekter. Pesco står for permanent, strukturert samarbeid. Hensikten er å utdype forsvarssamarbeidet mellom Natos 21 EU-stater, og se statenes kapabiliteter i sammenheng.

Der Pesco skal utvikle felles mål og kapabilitetsplaner, samordne planlegging og sikre langsiktig finansiering, skal EDF fremme enhetlig prosjektdesign, etablere felles standarder og rammer for anskaffelser, FoU, produksjon og serviceavtaler. Det har vært stor uenighet innad om tredjeland (for eksempel Norge), kan være medlem av Pesco. Det tyske EU-formannskapet dette halvåret har fått gjennomslag for et kompromiss. Det innebærer at tredjeland vil kunne bli invitert med på prosjektbasis uten medlemskap. Det ville være paradoksalt om Norge skulle ønske nær tilknytning til Pesco som er restriktiv til medlemmer utenfor EU, mens vi skulle si nei et medlemskap i EDF som vi som eneste land utenfor EU har fått tilbud om.

Deltagelse i et europeisk utviklet forsvarssamarbeid for å verne Europa mot terrorangrep, krigshandlinger, hybridkrig og cybersabotasje vil også være en vei for å bevare Norges posisjon som et relevant Nato-medlem utover det som følger av vår beliggenhet.

Etter Russlands annektering av Krim i 2014 skjedde en nyorientering og tettere samarbeid mellom EU og Nato. En felles erklæring mellom EU-kommisjonspresident Junker, EU-rådspresident Tusk og Natos generalsekretær Stoltenberg ble avgitt i Warszawa i juli 2018. Erklæringen bekrefter partenes vilje sammen til å bruke et bredere sett av virkemidler enn partene hver for seg råder over. Fra diplomati, økonomiske og politiske sanksjoner og mobilisering av de sivile samfunns ressurser over spekteret til tradisjonelt militært forsvar.

Disse områder omtales som Natos og EUs fellesanliggende: Bekjempelse av hybride trusler, (sjø) operasjoner, cyberforsvar, forsvarskapasiteter, forsvarsindustri og forskning. Og øvelser som inkluderer hybride scenarioer og påvirkningsoperasjoner. Norge er tjent med å delta i alle sammenhenger der sikkerhetspolitikkens utvikles mellom Europa og Nato. Det europeiske forsvarsfond er et sted for å påvirke felleseuropeiske prioriteter ut fra et norsk forsvarsperspektiv og sikre vår forsvarsindustri større eksportmuligheter. Vedtaket Stortinget fattet sist uke har stor betydning for norske arbeidsplasser og Norges sikkerhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.