Hvor fort ting kan forandre seg. I 2020 var oljeprisen under 30 dollar per fat. Det rådet pessimisme og frykt for lave oljepriser, reduserte investeringer og tap av arbeidsplasser på norsk sokkel. Det er snudd til optimisme godt hjulpet av oljepriser over 100 dollar per fat og gasspriser som har nådd nye høyder. Nå er det mange som mener at vi står ovenfor en supersyklus med høye olje og gasspriser i mange år fremover.
Verden trenger tilgang på energi, men til tross for rask vekst i fornybar energi er fremdeles 85 prosent av energibehovet basert på fossil energi. Energietterspørselen vil øke i takt med at store befolkningsgruppers levestandard forbedres. For eksempel har Kinas oljeforbruk per innbygger økt fra ett til fire fat årlig, i takt med økonomisk fremgang over en 20 års periode. Til sammenligning er oljeforbruket per innbygger i Norge og USA på henholdsvis 14 og 22 fat per år.
Alle piler innen olje- og gassindustrien peker nå oppover.
Men investeringsviljen vil nok dempes noe av det grønne skiftet, som vil redusere betydningen av den fossile industrien over tid. EU har vært en pådriver for utbygging av fornybar energi, som nå utgjør over 20 prosent av det totale energibehovet – omtrent det dobbelte av prosentandelen i Kina og USA. Ambisjonene er ytterligere hevet som følge av krigen i Ukraina.
Den teknologiske utviklingen har vært imponerende, og kostnadene for sol- og vindenergi har falt dramatisk de siste ti årene. Det samme gjelder prisen for batterilagring, elektriske biler og produksjon av grønt hydrogen, en viktig komponent for å redusere utslipp fra industrien. Over tid vil skalaeffekter trolig redusere kostnadene ytterligere.
Hittil har tempoet i omstillingen imidlertid vist seg for optimistisk. Energibransjen er enorm, og det tar tid å snu den i en mer bærekraftig retning.
I mellomtiden fosser pengene inn til den norske stat. Netto kontantstrøm ventes å øke fra 300 mrd. i 2021 til over 900 mrd. i 2022 etter prisoppgangen. Det ventes investeringer på 175 mrd. på norsk sokkel i 2022, og en kø av nye prosjekter er levert inn for godkjennelse. Til sammenligning investeres det 27 mrd. i landbasert industri, som knapt dekker årlige avskrivninger. Oljefondet har nådd 12.000 mrd. eller 2,4 mill. per innbygger.
Krav om politiske tiltak for å avvikle oljeindustrien er lite realistiske, også i Norge. Den beste løsningen ville være å innføre høye avgifter på fossil energi sammen med sterke incentiver for fornybar energi. Det må tilrettelegges bedre for et velfungerende marked som kan bli en drivkraft for det grønne skiftet, og sjenerøse støtteordninger til den fossile industrien må stanses.
Norge har et glimrende utgangspunkt for å drive en ansvarlig energipolitikk og samtidig skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser. Mange initiativ er på gang innen sol- og vindkraft, hydrogen, batteriproduksjon og mer klimavennlige løsninger innen prosess- og kraftkrevende industri. Mye av industrien er bygget ut med tilgang på stabil og billig kraft.
Men den konkurransefordelen er vi nå i ferd med å skusle bort. Den kraftige økningen i eksport via kraftkabler til Tyskland og Storbritannia gjør at de dyre energiprisene i EU importeres til Norge og det nasjonale kraftoverskuddet spises opp.
Troikaen Statnett, Statkraft/kraftselskapene og kraftkommunene har i for stor grad fått legge premissene for krafteksport. Konsekvensene for norsk industri og norske forbrukere synes tilsidesatt. Eksportinntektene er langt mindre enn de høye kostnadene som påføres norske forbrukere og norsk industri med tapte muligheter for verdiskaping.
I Arbeiderpartiets program fra 2021 står det at norsk eksport utover olje skal økes med 50 prosent innen 2030 og at vi skal bli verdens ledende havnasjon. Ifølge regjeringsplattformen skal nasjonale klimautslipp kuttes med 55 prosent innen 2030. Slike høye ambisjoner er bra så lenge de følges opp med konkrete politiske vedtak som monner, noe som hittil har vært mangelvare.
Omstillingen vil kreve helhetlig tenkning og gir lite rom for symbolpolitikk. Et godt eksempel på sistnevnte er elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land – et prosjekt som kun kan forsvares ut fra en snever betraktning av nasjonale klimamål.
Norges utslipp er små i en global sammenheng. Det bygges fortsatt mange kullkraftverk i land som Kina og India, og verden befinner seg på mange måter på et vippepunkt hvor utfallet er usikkert.
Norge har likevel store muligheter til å bidra i det grønne skiftet, hvis vi legger forholdene til rette for å utvikle produkter og tjenester som en grønn økonomi har behov for. Lave og stabile kraftpriser er en forutsetning for å oppnå dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.