En rapport fra august viste at det tekniske potensialet for sol på bygg kan tilsvare en årlig kraftproduksjon på cirka 66 TWh (87 GWp), eller rundt halvparten av det vannkraften produserer i dag. Men Norge har hittil bare installert rundt 300 MWp totalt og ligger nesten fem år etter Sverige i utbyggingen.
En måte å utnytte det enorme potensialet i urbane områder er bygningsintegrerte solcellesystem. Det er systemer der solceller er en integrert del av fasaden eller taket. Disse beskytter mot vær og vind, samtidig som solcellene vil fungere som et lokalt kraftverk for bygningen og produsere elektrisitet. Dette er spesielt interessant med tanke på at nesten 50 prosent av energibehovet i Norge forbrukes i bygg.
De høye kraftprisene gjør at ekstrakostnaden for installasjon av solcellesystemer fort er nedbetalt i løpet av ti år, mens gjennomsnittlig har man forventet tilbakebetalingstid på 15–25 år. Med en levetid på mer enn 30 år kan man se på installasjon av solcellesystemer som en fastprisavtale på strøm, med en pris som kan komme under én kroner per kilowattime (kWh).
I en tid med høye og varierende kraftpriser vil dette helt klart være en lønnsom investering og et godt argument for å velge solcelleløsninger på bygningen.
Bygningsintegrerte solceller kan legges som takstein, som ytterkledning eller henges på fasaden og fargen kan tilpasses bygget. Integrerte solceller har en jevn produksjon av elektrisitet, til dels også på vinteren. Solcellene har høyere virkningsgrad når det er kaldt, samt at den lave vintersolen i Norge kan gi god produksjon av strøm fra solceller i fasaden.
Så hvorfor tar vi ikke bare i bruk bygningsintegrerte solceller, på alle nybygg?
Vi mener hovedutfordringen fortsatt er at bygningseieren må ta en noe større investering med en gang, og at fordelen med en stabil og rimelig kraftpris over tid må bli synliggjort. Kanskje tar man heller ikke med fordelene ved dobbel funksjonalitet for bygninger, inntekt fra energisalg, kjøp av elektrisitet og støtteprogram i betraktningen.
Næringsorganisasjonen Solenergiklyngen har også konkludert med at manglende kunnskap og arbeidskraft i hele verdikjeden utgjør to av de viktigste hindrene mot videre vekst av norsk solkraftbransje.
En annen viktig flaskehals for raskere utbygging er hindringer i regelverket. Utviklingen av solkraft i Norge kunne hatt en annen hastighet dersom det ble stilt krav i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. Her må myndighetene på banen og stille de riktige regelkravene og samtidig benytte sin innkjøpsmakt.
Jo tidligere i prosessen et byggeprosjekt vurderer bygningsintegrerte solcellesystem, jo bedre blir sluttresultatet – både visuelt og økonomisk. Samtidig er det viktig å ta med andre fordeler som bedre lånebetingelser for grønne bygg og et mer attraktivt bygg for leietagere og investorer.
Og ikke minst: Det gir kostnader spart på tradisjonelt tak eller fasadekledning.
Solceller på bygg kan bygges raskt og kan være med på å løse utfordringen med å skaffe nok kraft fremover. For å få det til må vi synliggjøre hvor gunstig slike løsninger er, samtidig som vi må forbedre regelverk og sørge for riktig kompetanse.
Løser vi dette kan vi sørge for rimelig og miljøriktig energi fra bygningsintegrerte solceller i Norge, og samtidig bidra til å løse energibehovet fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
… den lave vintersolen i Norge kan gi god produksjon av strøm fra solceller i fasaden