Fra vugge til grav står bygninger for rundt 15 prosent av Norges klimagassutslipp. Samtidig roper regjeringens demografiutvalg et varsko om at distriktene kan bli et gamlehjem. Hvor bra ville det ikke vært med en oppskrift som ga oss mer klimavennlige byggeprosesser og mindre avfolkning av distriktene på en gang?
En slik resept lar seg faktisk utvikle ved å digitalisere små firma innenfor bygg, anlegg og eiendom (BAE) i hele landet.
Denne oppskriften vil gi tre gevinster på en gang: lavere CO2-utslipp, reduserte byggekostnader og spennende arbeidsplasser for ungdom også utenfor storbyene.
En fersk Sintef-studie – scenarioprosjektet «Framsikt» – viser at bygg, anlegg og eiendomsnæringen ser digitalisering og klimabevissthet som de to viktigste kriteriene for langsiktig suksess.
Gjennom sine tusenvis av småbedrifter er denne næringen den eneste industrigren som finnes i alle norske kommuner. Derfra ser de små aktørene at bransjens fyrtårn bruker digital teknologi til å krympe CO2-utslipp og utgifter fra bygge- og anleggsprosesser.
De store bruker nå kunstig intelligens og industrialisert/standardisert produksjon til å bekjempe mange problem: materialsvinn, ineffektiv materialutnyttelse i konstruksjoner, ufornuftig energibruk på byggeplassen og manglende gjenvinning/gjenbruk av rivningsmaterialer.
Men skal næringen bidra til at Norge når klimamålene og lykkes med sirkulærøkonomien, må de små inkluderes i industrialiserings/ikt-satsingen.
Også små bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom skaffer seg digitale verktøy. Men tilbudet begrenser seg stort sett til digital kjørebok, timelistesystemer, hjelpemidler for kontordrift pluss systemer som øker bedriftens synlighet på internett.
Digital hjelp til å høyne material- og energiutnyttelsen blant bransjens småaktører, strander på manglende standardisering. Det er som å be bedriftene kjøpe hvert sitt telefonsystem.
Digital hjelp til å høyne material- og energiutnyttelsen blant bransjens småaktører, strander på manglende standardisering. Det er som å be bedriftene kjøpe hvert sitt telefonsystem.
Nå er tiden inne til å gjøre noe med det.
Studien «Framsikt» viser at bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom ser to drivere/trender som viktigst fremover mot 2050:
- For det første: bedriftenes vilje og evne til omstilling, digitalisering og til å ta i bruk avansert teknologi.
- For det andre: samfunnets vilje/evne til å håndtere usikkerhet og tiltak som følger med klimaendringene.
Så hva skal til for at de mange små i bransjen skal klare å hjelpe klimaet og egen lommebok ved hjelp av realistisk og relevant digitalisering? Svaret er at ikt-systemer og datastandarder må utvikles innenfor et vidt felt. Deriblant:
- Standardisering av hvilke data som skal overleveres sammen med nybygg til formålet «smartere drift».
Store byggherrer eksperimenterer nå med hvordan de kan utnytte data om byggene til å gjøre driften smartere og mer energieffektiv, eksempelvis via digitale tvillinger. Da må entreprenørene overlevere data om byggene de oppfører. Men hvilke data? Og hvordan? Små bedrifter trenger en standard for dette før de kan investere i dataverktøy og kompetanse.
Parallelt har de store altså vist at digitalisering gir flere grønne gevinster. Ved å digitalisere de små i tillegg, kan bransjen bli forlokkende også for jobbsøkere som ikke er så nevenyttige, men til gjengjeld er kløppere på Mac og pc.
- Digitaliserte bestillingssystem/logistikk-kjeder som sørger for at alt som trengs til dagens arbeid leveres på byggeplassen til rett tid
Et av de store nettselskapene i norsk strømforsyning begrenser på denne måten kjørte kilometer mellom byggeplasser og lager/elektrovarehus. Det bør være en smal sak å utvikle tilsvarende løsninger i bygg og anleggsbransjen.
- Felles klassifiseringssystemer og bedre markedsplasser for brukte byggevarer og materialer
Et «must» om gjenvinning/gjenbruk skal økes ved rivingsprosjekter. Uten en felles innsats blir klassifiseringssystemene «siloer». Da må hjulet finnes opp igjen og igjen. Vi trenger landsdekkende markedsplasser for gjenbruk – og et nasjonalt gjenbruksbibliotek med en «bibliotekar» som kan forklare hvilke standarder og regler som gjelder for næringen på dette feltet.
Eksempler fra andre bransjer som er kommet lenger, viser at store verdier kan skapes. Nofir, et norsk selskap med fire ansatte, som samler inn og resirkulerer utstyr fra havnæringene, ble nylig oppkjøpt av et italiensk børsnotert konsern.
Alt i alt tror vi resepten «digitaliser de små aktørene innen bygg, anlegg og eiendom» vil bli et godt «kinderegg»: Den vil bedre bedrifters bunnlinjer og samfunnets klimaregnskap og sist, men ikke minst, gi flere unge jobbsøkere et spennende tilbud både på landet og i byen.
Vi trenger landsdekkende markedsplasser for gjenbruk – og et nasjonalt gjenbruksbibliotek
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.