Tiden er inne for å ta farvel med 2010-tallets digitaliseringsmodell. Norge kan gå foran i å skape en ny, der staten tar en langt mer aktiv rolle, til beste for folk, demokrati og næringsliv.
I skyggen av pandemien har det skjedd en revolusjon i måten myndighetene i EU og USA forholder seg til den digitale økonomien og teknologiselskapenes makt på.
Til tross for massiv lobbyisme fra blant annet Google, Facebook og Amazon, lanserte justiskomiteen i Representantenes hus i USA i høst en knusende rapport om hvordan teknologigiantene misbruker markedsmakt for å danne monopoler.
Noen uker etter gikk 46 amerikanske delstater til sak mot Facebook for brudd på konkurranselovene. Så kom EUs Digital Service Act – en omfattende pakke med reguleringer av plattformselskaper.
Støttet av forskere og progressive aktivister er politiske ledere i ferd med å innse at dagens digitale økonomi ikke er bærekraftig. Markedet bør ikke styre digitaliseringen alene.
I Norge møter regjeringen denne internasjonale debatten med øredøvende stillhet. Vi har en digitaliseringsminister, men ingen digitaliseringspolitikk og ingen strategi for hvordan Norge skal møte de stadig raskere endringene digitaliseringen bringer for arbeidsliv, demokrati og velferdsstat.
Hvor er digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland?
Mens EU og USA er i ferd med å våkne, insisterer høyreregjeringen og NHO på at vi er best tjent med å tro på markedet.
Vi trenger en helt ny digitaliseringspolitikk som sørger for at teknologisk utvikling kommer fellesskapet til gode. Digitale selskapers skaperkraft bør brukes til å løse de store oppgavene vi står overfor, ikke til å undergrave bærekraften eller tilliten i samfunnet.
Vi må ta farvel med en digitaliseringsmodell preget av fri flyt og den sterkestes rett. I et rom tømt for demokratisk kontroll fikk et fåtall amerikanske og kinesiske teknologiselskaper monopolisere markedene og utvikle forretningsmodeller som gikk ut på å samle inn ubegrensede data fra folks liv og selge dataene videre til aktører som vil selge oss mer eller påvirke oss lettere.
Samtidig åpnet politikerne dørene til offentlig sektor og velferdsstaten på vidt gap. Private aktører har diktert premissene og blitt sluppet til i anbudskonkurranser med nær ubegrensede budsjetter.
På samme måte som nasjonale strateger tenkte langsiktig om å utvikle en norsk samfunnsmodell for industrirevolusjonen, trenger vi en langsiktig politikk for digitaliseringen. Den bør bygge på tre prinsipper:
- Det offentlige må ha egen «inhouse» digital kompetanse.
Skal vi sikre demokratisk kontroll og styring med den digitale økonomien, må det offentlige ha nok digital kompetanse selv til at det blir en kjernevirksomhet for statlige virksomheter.
Å leie inn konsulenter og kjøpe teknologi i enkeltprosjekter kan være riktig, men vi må gjøre slutt på at offentlig digitalisering skjer i konsulenters regi. Målet med å digitalisere det offentlige må være å gi innbyggerne bedre tjenester, ikke skape et større marked for private selskaper.
Oslo kommunes arbeid med å bygge opp Origo bør tjene som et eksempel for staten på hvordan det offentlige selv kan sørge for kompetanse og evne til å gjennomføre komplekse digitaliseringsprosjekter.
- Staten må føre en mye mer strategisk næringspolitikk med mål om å fremme digitalisering i våre viktigste eksportnæringer og bygge opp eksportkapasitet fra den raskt voksende ikt-næringen.
Til nå har næringspolitikk for digitalisering betydd at det offentlige markedet skulle åpnes for private.
Men vi blir ikke rikere som samfunn av at private sender store regninger til staten og selv sitter med løsningene og kompetansen. I stedet må vi legge til rette for samarbeid mellom det offentlige og næringslivet og slik sikre en digital økonomi som skaper flere gode jobber, ikke færre.
Arbeiderpartiet har i vårt program lyttet til rådene fra Digital 21 og foreslår en kraftig opprusting i strategisk forskning på blant annet kunstig intelligens, stordata og autonome systemer, særlig i næringer der Norge har etablerte konkurransefortrinn. Det forutsetter også at flere må få utdannelse innen ikt-fag.
- Slutt på digital rovdrift i arbeidslivet.
Det må bli slutt på at selskaper i den digitale økonomien får «frikort» til å behandle ansatte dårlig eller la være å bidra til fellesskapet med skatt. Norge bør offensivt og helhjertet støtte EUs arbeid med å tvinge de store teknologiselskapene til å forholde seg til felles lover og regler.
Vi bør jobbe tettere sammen med fagbevegelsen og tillitsvalgte for å fremme organisering og seriøsitet i bedrifter i den nye plattformøkonomien, slik Oslo-modellen fikk ned avvik i byggebransjen.
Knapt noe kommer til å ha så stor betydning for hvordan Norge ser ut de neste tiårene, som hvordan vi håndterer digitaliseringen.
Når høyresiden ser ut til å be alle bare «ha tro på markedet», strider det mot all erfaring fra de norske industrieventyrene.
Arbeiderpartiet vil ha fornuftig regulering og en sunnere maktbalanse mellom stat og marked som vil skape flere arbeidsplasser og løse samfunnsproblemer samtidig som vi tilrettelegger for vekst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.