I et innlegg i DN 20. august uttaler jusprofessorene John Asland, Thomas Eeg, Peter Hambro og Inge Unneberg og lagdommer Torstein Frantzen seg negativt om digital signering av testamenter. De tar til orde for å skrinlegge hele forskriften. Dette synes å være basert på en generell skepsis til digitale signaturer og frykt for at forskriftshjemmelen skal brukes på en måte som aldri har vært intensjonen.
Vi kan ikke se at faren for utilbørlig press eller påvirkning i nære relasjoner er mer fremtredende ved digital signering enn ved signering med penn på papir. Digital signering vil være et valg, ikke et krav. De som ønsker å signere på papir, kan fortsette med det.
Vi er ikke kjent med at noen skal ha tatt til orde for å fjerne krav om vitner ved digital signering av testament, slik artikkelforfatterne legger til grunn i sitt innlegg. På samme måte som i dag mener vi kravet om vitner har sin plass i en digital signeringsprosess.
Digital signering gir en rekke klare fordeler som ikke oppnås med signatur på papir:
- Sikkerheten forbedres ved at alle som signerer blir sikkert identifisert, og det blir bekreftet at rette vedkommende har signert.
- Signaturene tidsstemples med dato og nøyaktig klokkeslett.
- Hele dokumentet vil bli påført et sikkert signatursegl som utelukker enhver form for endring etter signeringen.
I digitale tjenester som utvikles for å håndtere denne type dokumenter, vil sikkerheten også kunne økes ytterligere ved å legge inn ekstra sikringstiltak. For eksempel at det gis en ekstra oppfølging når vedkommende som signerer digitalt er i en gruppe med høyere risiko for feilbruk.
Teknologien løser ikke alt på en gang. Den nøyaktige informasjonen som følger digitale signaturer vil imidlertid bidra til å gi klarhet i forhold som i dag ofte skaper usikkerhet og tvist ved tolkning av testamenter. Informasjonen kan selv etter at det er gått langt tid fra opprettelsen kunne sammenstilles med andre opplysninger som vil kunne gi bedre grunnlag for å fastslå gyldigheten av et testament.
Den nøyaktige informasjonen som følger digitale signaturer vil imidlertid bidra til å gi klarhet i forhold som i dag ofte skaper usikkerhet og tvist ved tolkning av testamenter.
I Justify har vi tatt på oss oppdraget med å gjøre juridisk kunnskap mer tilgjengelig for folk og samtidig gjøre det enklere for de fleste å håndtere juridiske problemstillinger som mange vil møte i løpet av et liv. Vi anser det som et rettssikkerhetsproblem at store deler av befolkningen som ikke regelmessig kjøper advokattjenester, i dag har et svært anstrengt forhold til de rettsreglene som berører deres liv.
Innenfor arveretten spesielt mener vi det er bekymringsverdig at kun ti prosent av oss har testament i dag. Vi mener det er på tide å tenke nytt rundt hvordan juridiske tjenester leveres. Vårt mål er at flere kan oppleve jusen som relevant for seg og få glede av de gode ordningene som blant annet finnes i lovverket innenfor arve- og familierettens område.
Det er ikke et alternativ å fortsatt kreve at testament kun kan opprettes på papir. Da vil testament oppfattes som stadig mindre relevant, særlig for den delen av befolkningen som forventer å kunne utføre alt papirløst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.