15. januar er det 20 år siden Wikipedia ble etablert, og det har vokst til et nettsted med kunnskap for milliarder av mennesker, over store deler av verden. Med rundt 20 milliarder sidevisninger i måneden, over 50 millioner artikler på over 100 språk, som verdens 13. mest brukte nettsted, blir Wikipedia brukt av alt fra elever og studenter, til pasienter og leger.

Ifølge tidsskriftet The Economist har Wikipedias omdømme aldri vært bedre. Og når Wikipedia har så mange brukere, og et solid omdømme, er det vel rimelig å anta at vi kan stole på det?

Til tross for utstrakt bruk og godt omdømme kan vi ikke stole på Wikipedia. Enkelte artikler er skrevet av amatører som ikke har satt seg godt nok inn i stoffet eller har oversatt det feil. Noen ganger er også feil bevisst lagt inn av noen som vil fremme en sak.

Når så mange leser Wikipedia, er det faktum at vi ikke kan stole på det, en utfordring. Hva med å heller bruke konkurrentene, altså Store norske leksikon (SNL), Encyclopedia Britannica (EB) og andre fagfellevurderte leksika?

Selv om en ser bort fra at Wikipedia har så massivt gjennomslag at dets artikler som regel velges først, så er mange artikler i de etablerte leksika enten sparsomme eller eksisterer ikke:

  • SNL har en kort artikkel om global oppvarming, men for en elev eller student må bidragsyter Frankemanns versjon på Wikipedia på bokmål ha mye mer å by på. SNLs knappe artikkel kan man stole på, men artikkelen på Wikipedia har over 270 fotnoter, litteraturoversikt og eksterne lenker til anerkjente nettsteder.
  • Mens SNLs artikkel om Oslo er etterrettelig, mangler den fordypning om sosiale ulikheter som bidragsyter Helge Høifødts artikkel på Wikipedia om østkant og vestkant i Oslo kan tilby.
  • Der SNL skriver fire linjer om Tautersauen, gir bidragsyter Kjersti Lies artikkel på Wikipedia en grundig innføring, via bilder og tekst, i et nå lukket kapittel i norsk husdyrhold.

Paradokset er at man ikke kan stole på Wikipedia, men samtidig ikke kommer utenom det. En bør derfor bruke det, men kritisk, samtidig som flere bør bidra til å forbedre innholdet.

The Economist refererer til en amerikansk studie som oppgir nytten av Wikipedia i USA til over 40 milliarder dollar årlig. Dersom det er korrekt og er relevant for Norge, er det snakk om store beløp her også.

Mange vil vel tenke at de leser leksikon for å finne informasjon, de er ikke eksperter, og kan derfor ikke skrive. Men Wikipedia har lagt til rette for selv de enkleste bidrag.

Om man leser noe, og det er en språklig feil, kan det rettes ved å trykke rediger eller rediger kilde, over teksten. Når teksten er rettet, legger man inn en redigeringsforklaring og lagrer – det er ikke nødvendig å ha en brukerkonto. Er man uheldig og gjør en feil er det lett for mer erfarne bidragsytere, som følger med, å rette opp.

De som oppriktig forsøker å bidra til å forbedre Wikipedia, får som regel god hjelp og støtte. Det er mye forskjellig man kan bidra med, i tillegg til å opprette eller utvide artikler. Noen tar bilder og legger de inn, mens andre legger på gode billedtekster. De mer erfarne følger ofte med på nye redigeringer og fjerner vandalisme.

Gitt nytteverdien av Wikipedias innhold gir det altså stor samfunnsmessig avkastning å bidra til leksikonet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.