I gamle dager var fondssparing forbeholdt de proffe eller de med mye penger. I dag sparer to millioner nordmenn i fond, og de forventer enkle brukeropplevelser, transparente kostnader og høy grad av innovasjon.

Anita Hoemsnes peker i DN 25. juni på noen av utfordringene knyttet til DNBs bud på Sbanken. Det er vel kjent at fondsleverandørene historisk har tjent gode penger på høye forvaltningskostnader i fond, fordi kundene har vært relativt lite bevisste på hvor mye de betaler i forvaltningshonorar. Sbanken markerte seg som et friskt pust i bransjen. De satte en ny standard for brukeropplevelser, og utfordret etablerte prismodeller med den provoserende gribb-kampanjen i 2019.

Med økt transparens i markedet og rekordlav bankrente, har vanlige folk fått opp øynene for fondssparing. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion for Verdipapirfondenes forening, sparer nå 46 prosent eller to millioner nordmenn over 18 år i fond. 12 prosent av disse er nykommere i fondsmarkedet siste år, de fleste av nykommerne er mellom 30 og 39 år.

Da Sbanken gikk til angrep på de etablerte aktørene, fikk de god respons fra kundene. Det kommer til syne nå gjennom et fascinerende grasrot-engasjement. Facebook-gruppen «Redd Sbanken» har flere enn 8000 medlemmer. En rød tråd i kommentarfeltene er at fondskundene verdsetter innovasjon, enkle brukeropplevelser og transparente kostnader.

Og det er ikke bare i tilfellet Sbanken vi ser en økende interesse rundt sparing, investering og personlig økonomi. Det er særlig positivt med engasjementet blant kvinner: Facebook gruppen DN Kvinner har flere enn 31.000 medlemmer, Aksjejentene flere enn 33.000 medlemmer og Moneypenny nesten 35.000 medlemmer. Gebyrer og avkastning diskuteres hyppig. Fondskundene er ikke lenger så ubevisste som de engang var.

Uansett utfall av Konkurransetilsynets vurdering om fremtiden for Sbanken og DNB, er det vanskelig å forestille seg at vi skal gå tilbake til markedssituasjonen slik den var før.

Når en dør lukkes, åpnes en annen. Flere nye aktører har kommet på banen med innovative, konkurransedyktige tilbud til kundene, og vi vil nok se enda flere fremover i dette markedet – både norske og internasjonale selskaper. Utfordrere som Bulder Bank og Kron merker veksten godt allerede. Nykommerne i bransjen har så vidt startet med å realisere potensialet i kjølvannet av PSD2 og «Open Banking», noe som baner vei for helt nye samarbeid- og forretningsmodeller.

Når teknologien utvikler seg lynraskt er det ingen grunn til at fortiden skal bestemme fremtiden. Fondssparernes økte bevissthet og engasjement vil neppe erstattes med apati, tvert imot. To millioner nordmenn vet bedre nå. Spillereglene er endret, og det er forbrukerne, ikke bransjen som sitter med makten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.