DN gir uforbeholden støtte til sentralisering av domstolene på lederplass 22. mai og beskylder sine meningsmotstandere for å argumentere «direkte komisk» og irrasjonelt.

Det er godt gjort å argumentere så tendensiøst for at motstanderne argumenterer tendensiøst.

Opposisjonen har gode grunner til å blokkere regjeringens forslag om domstolsreform. Senterpartiet mener nærhet til domstolene er viktig for rettssikkerhet, tjenester og arbeidsplasser. Norges domstoler nyter høy tillit. Det er en styrke at domstolene har lokal tilknytning i sine regioner, og ikke blir en fremmed elite-institusjon uten forankring. Da kan tilliten fort bli mindre.

At «flere mindre tingretter knapt er i bruk» er en utbredt misoppfatning. Jeg lurer på hvilke konkrete tingretter DN tenker på her, da de aller fleste har nok å gjøre ut fra dimensjoneringen. Det er få eksempler på nevneverdig overkapasitet, kanskje utover Indre Finnmark tingrett, som står i en viktig særstilling fordi den skal ivareta den samiske dimensjonen i rettsvesenet.

DN hevder at alle tingrettene skulle beholdes i regjeringens forslag. Dette er per definisjon direkte feil. Reduksjon fra 60 til 22 rettskretser innebærer at 38 tingretter blir lagt ned. Det er vesentlig forskjell på et rettssted som blir et kontor under en annen tingrett, og en selvstendig tingrett.

Sammenslåing av rettskretsene åpner for fordeling av saker og ressurser slik at grunnlaget for noen rettssteder bygges ned til fordel for at hovedsetene bygges opp. Sorenskriverens selvstendige rolle svekkes, og går fra å være ledende dommer i et kollegium til å måtte bruke mest tid på å administrere og reise mellom opptil syv forskjellige rettssteder.

Regjeringen lovet hvert rettssted en minstebemanning. For eksempel ville Vesterålen tingrett, som i dag har én dommer og to dommerfullmektiger, kunne bli redusert til kun én dommer. Senterpartiet kan ikke se at det styrker fagmiljøet i Vesterålen eller utnyttelse av rettssaler på Sortland å redusere antall dømmende årsverk fra tre til én.

Fleksibilitet er et hovedargument for domstolsreformen, men sammenslåing er ikke nødvendig for å oppnå dette. Det er i dag fullt mulig å utnytte domstolloven for å dele dommerressurser for enkeltsaker eller perioder, for eksempel ved overkapasitet eller inhabilitet. Digitalisering av alle domstolene er også nødvendig for å utnytte ressursene bedre.

Det er ikke overraskende at Domstoladministrasjonens direktør Urke er målløs over at opposisjonen vil blokkere domstolsreformen. Urke har vist liten vilje til å lytte til domstoler og aktører med andre meninger enn sin egen. I stedet har Domstoladministrasjonen administrativt beredt grunn for sammenslåinger i lang tid. Det har Stortinget satt en stopper for nå. Dette er til syvende og sist et politisk spørsmål, og Domstoladministrasjonen må forholde seg til Stortingets vilje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.