Dagligvareprisene har steget, både gjennom koronaåret 2020 og inn i 2021, blant annet dokumentert av Nettavisen 6. februar. Dagligvarekjedene la prisjegeravtalen død tidlig i november 2020, i forkant av Konkurransetilsynets varsel om milliardbøter i desember samme år. Er det vi observerer nå, effektene av dette, og dermed av tilsynets prosess?

Hvis dagligvarekjedene frykter at tilsynet ligger i buskene, klar med milliardbøter, dersom de sjekker priser hos hverandre, er det lett å forstå at de lar være. Kan det også være at det er derfor priser øker – fordi kjedene ikke tør å observere hverandre like tett som før?

Rett skal være rett, Konkurransetilsynet har ikke varslet bøter fordi kjedene har spioner i hverandres butikker. Det er enigheten om omfanget av denne virksomheten, og det litt mystiske at det ifølge tilsynet har utviklet seg en praksis på grunnlag av denne enigheten, som det er varslet bot mot. Men aktører tilpasser seg konkurranseloven og praksis. Og med varsel om rekordbot, legger man seg naturlig nok på den helt sikre siden.

Riktignok har markedet hatt andre rammevilkår det siste året, med stengte grenser og økt etterspørsel, men likevel?

Prisgjennomsiktighet kan ha to effekter:

Redusert konkurranse, fordi alle vet at lavere priser raskt oppdages og matches (så hvorfor senke prisen da?)

Økt konkurranse, fordi konkurrenter er avhengig av å matche konkurrenters priser for ikke å tape salg.

Det siste er driveren bak konkurranse. Prislikhet mellom aktører kan altså være utslag både av sterk konkurranse og koordinering, noe avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen nettopp gir uttrykk for i VG 26. mars, som kommentar til påskematbørsen.

Men hvilken effekt er det så som dominerer i det norske dagligvaremarkedet?

Det tror jeg ikke selv Konkurransetilsynet kan svare på.

Nettopp derfor var det også meget offensivt av tilsynet å stemple tilretteleggingen for prisjegere som konkurransebegrensende etter sitt formål. Når milliardbot nå er varslet, og vi må forvente at kjedene tilpasser seg, får vi imidlertid mulighet til å observere hva som skjer i markedet. Og der er det ingen intensivering av priskriger å spore. Blir Konkurransetilsynets «dagligvaresatsing» det godes verste fiende?

Det er i alle fall grunn til å reise spørsmålet.

Hjelmeng har tidligere hatt oppdrag for Norgesgruppen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.