Folkehelse og sosial bærekraft handler ikke bare om kvalitet, men også om kvantitet. Hva tror vi er best med tanke på sosial bærekraft av disse to alternativene:

  • Et torg med seks ulike spisesteder og kafeer, med 1000 myldrende mennesker fra boliger og kontorer i fire bygg på 30 etasjer.
  • Et torg med ett spisested og to bygg med boliger og kontorer, fire etasjer i hvert. 50 mennesker benytter seg av dette siste alternativet.

Det meste rundt sosial bærekraft handler om mennesker og mangfold, der antall også er viktig. Jeg tror muligheten for høy livskvalitet og godt bidrag til folkehelsen er klart best i det første alternativet.

«Mer» er nemlig bra for mangfold.

Stig Bech
Stig Bech (Foto: Sigurd Fandango)

Man kan ikke se bort fra at mange mennesker og store folkeansamlinger kan virke truende. Men i Norge er det sjelden problemet. Problemet i Norge er heller at vi er for få.

Jeg tror det er flest fordeler ved å samle mange mennesker rundt et godt planlagt torg av god kvalitet og med et høyt antall individer. Det er menneskene som skaper det sosiale, og det er mangfoldet som gir oss alle muligheter til å finne noen – noen vi kan identifisere oss med, eller av andre grunner ønsker å inngå i et sosialt fellesskap med.

Les også: Innlegg: Boligmarkedet fungerer aldeles utmerket, hvis målet er å generere mest mulig profitt til aktørene dnPlus

Selv de minst sosialt ekstroverte av oss kan dumpe borti noen likesinnede, ved tilfeldige møter på torget, i køen, i butikken eller på kafeen. Kjøper du 1000 lodd er vinnersjansen større enn om du kjøper 50 – så enkelt, så banalt, men like fullt så viktig.

Det handler om at det må være plass til alle. Et torg eller et sentrum må romme de hjemløse og de rike, de fotballspillende tenåringene som tidvis planter ballen i din nytrukne espresso, de med en dårlig dag eller en god dag, de som spiser Hoffs pommes frites og de som foretrekker østers, lærere og slangetemmere og kanskje til og med en advokat med en smule sosial angst.

Vi snakker mye om sosial bærekraft, men hva betyr det egentlig?

Sosial bærekraft betyr blant annet at mennesker skal ha de beste mulighetene til sosial deltagelse, som også medvirker til et helsefremmende og godt liv.

Ensomhet kan unngås ved at bygg og torg legger til rette for mer sosial interaksjon

For eiendomsbransjen betyr det at man skal bygge attraktive og tilgjengelige boligområder og arbeidsplasser for hele befolkningen. Områdene og byggene skal være inkluderende, mangfoldige og med plass til alle. Og det skal være flest mulig av oss der til de fleste av døgnets tider.

Vis alle stillinger

Ensomhet er en vår tids største utfordringer, depresjons- og selvmordstallene er tung lesning. Ensomhet kan unngås ved at bygg og torg legger til rette for mer sosial interaksjon.

Jeg mener at arkitekturopprøret tar feil når eiendomsbransjen anklages for å ikke å bry seg om omgivelsene. Bransjen er svært opptatt av kvalitet, blant annet i samsvar med de oppskriftene Norsk Eiendom gir i vår «Håndbok for bærekraftig stedsutvikling». Der er konkrete eksempler og tiltak med sikte på å bygge mer sosialt bærekraftig. Vi ser at eiendomsbedrifter og offentlige aktører tar oppskriftene aktivt i bruk.

Les også: Innlegg: En tredje boligsektor løser ikke problemene, men kan skape nye

Stikkord er flerbruk, mangfold i aktiviteter og servicetilbud som tiltrekker seg forskjellige beboere og bedrifter. Fellesrom, grøntarealer, treningsapparater og smørebod er små eksempler på hva utbygger kan gjøre for å styrke den sosiale deltagelsen. Delingsløsninger og kollektiv skaper også arenaer for møter mellom mennesker i alle aldre – og ikke minst serveringstilbud.

Til syvende og sist er det myndighetene som sitter med kontroll på den viktigste innsatsfaktoren. Utbyggerne kan tenke kvalitet, legge inn god arkitektur, delta i infrastrukturdugnaden og planlegge for store volumer, til beste for den miljømessige og sosiale bærekraften. Men uten politisk vilje hjelper det lite med store planer.

Les også: Åpner nye kontorfellesskap i distriktene: – Pandemien kan ha satt i gang en folkebevegelse dnPlus

Planmyndigheter og politikere må i enda større grad på banen. Vi trenger å få vedtatt planer med rom for store og gode volumer i ulike knutepunkter – med mange brukere.

Vi trenger flest mulig varme, flotte mennesker i alle avskygninger og varianter. Jeg tar sjansen på å påstå at antallet mennesker i et miljø er den kanskje viktigste faktoren når vi skal definere eiendomsbransjens og myndighetenes bidrag til folkehelse og sosial bærekraft fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.