Hyttemarkedet koker, ifølge avisene, og det er ville priser. Men er det bare en kortvarig bølge?
I så fall bør kommuner og firmer som satser på større utbygginger, tenke seg om. De som kjøper seg hytte for delvis å leie ut, bør også merke seg at markedet kan falle vesentlig, og raskt.
Spørsmålet er om pandemien gir lange, eller bare kortvarige, endringer i nordmenns ferieadferd.
Det er lite erfaringsmateriale å bygge slike vurderinger på. Men reiseundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kan redusere usikkerheten noe. De viser at utviklingen i nordmenns feriereiser til utlandet vil være avgjørende, og det er den myndighetene kan påvirke raskt ved restriksjoner og avgifts- og subsidieendringer.
Nordmenn sparte i fjor store beløp ved ikke å reise utenlands på ferie. Ferieforbruket utenlands sank med hele 76 milliarder kroner i 2020. Det ble erstattet med vesentlig rimeligere ferier i Norge, ifølge SSB.
Ferieforbruket i hjemlandet økte imidlertid «bare» med 17 milliarder fra 2019 til 2020. Nordmenn sparte med andre ord nesten 60 ferie-milliarder som de i stedet kunne bruke til å kjøpe hus, hytter, båter, aksjer og annet – eller sette i banken.
I tillegg sparte nordmenn et par hundre milliarder kroner i fjor ved å redusere andre utgifter.
Reiserestriksjonene fordoblet nordmenns ferieforbruk i hjemlandet i 2020 – opp 14,5 milliarder, eller 113 prosent, ifølge SSB, men ujevnt fordelt geografisk.
Regjeringen venter en normalisering før juli, men smitterisikoen er fortsatt stor i utlandet. På kort sikt vil nok de aller fleste velge sommerferie i Norge.
Etter en kort sommersesong, kan en betydelig del av norsk etterspørsel bli borte ganske raskt. En grunn er at mange av de nordmenn som ferierte i utlandet i 2019, i fjor overnattet på egne fritidshus, eller hos slekt og venner (cirka en tredjedel).
De tilbrakte i alt 19 millioner ferienetter i private boliger utenfor Norges grenser. Eierne av slike fritidshus vil nok ganske raskt reise ut for å bese og bruke eiendommene sine når restriksjonene blir opphevet.
De som har feriert hos slekt og venner i utlandet, vil neppe slutte med det. Ikke minst gjelder det norske innvandrere. Da kan fort 30–40 prosent av pandemieffekten i 2020 i Norge forsvinne.
I tillegg er det store grupper som pleier å dra på hotellferier til Syden eller til storbyer utenlands, gjerne et par ganger i året. Disse reisevanene er godt innarbeidet. Allerede på slutten av 1990-tallet hadde 60 prosent egne erfaringer og i snitt seks-syv sydenturer bak seg.
Da hadde nordmenn faktisk bredere erfaring fra å feriere i fjerne himmelstrøk, enn fra eget land. Det var Nord-Norge og Vestlandet nordmenn ønsket å oppleve, hvis de skulle ferie i hjemlandet.
Etter en kort sommersesong kan en betydelig del av norsk etterspørsel bli borte ganske raskt
En langtidsstudie av stabilitet og endring i norske ferievaner, påviste merkverdig stabilitet, til tross for betydelige sosioøkonomiske endringer (se rapport 9/2000 og 14/2001 på Vestlandsforsknings hjemmeside).
Studien viste at den norske feriestrømmen ut av landet på 1990-tallet fikk effekter internt i Norge. Å feriere i innlandet østpå ble mindre attraktivt (til tross for OL i 1994), samtidig som det ble flere som ferierte vestpå og nordpå.
Pandemien har forsterket dette mønsteret. Sommeren 2020 økte antall norske overnattinger i campingsektoren vestpå og nordpå med 70 og 80 prosent, og «bare» med 15 prosent i Innlandet og 25 prosent i Agder, ifølge SSB’s overnattingsstatistikk.
Dette tyder på at når utenlandsferiene starter opp igjen, så «roer» hyttemarkedet og den norske feriestrømmen vestpå og nordpå seg ned, samtidig som det kan bli en klar nedgang i innlandet etter feriegoder om sommeren. Hvis reiserestriksjonene ikke fortsetter en stund til, eller det blir innført dyre krav om smittekontroll.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.