I løpet av juni hadde DN noen interessante innlegg om eiendomskartene som Kartverket gjør tilgjengelig på internett. Faktum er at vi aldri vil få eiendomskart som kan legges til grunn i alle sammenhenger.
Dagens kart gir god oversikt over beliggenhet, areal og naboer. Kartene er gode nok for oversiktsplanlegging i kommunene, for eiendomsskatt og for beregning av landbrukssubsidier.
Men kartene er ikke gode nok når det kreves nøyaktige og riktige grenser for fradeling av tomter, utbygging, ekspropriasjon og domstolsbehandling.
Det er flere eksempler på at hugstmaskiner som kjører på gps og bruker eksisterende kart har felt skog langt inne på naboeiendom.
Med unntak for noen få områder i de største byene og for utbyggingsområder etablert etter 1980, kan ikke eiendomskartene brukes i automatiserte løsninger for byggesaksbehandling.
Eiendomskartene er i hovedsak digitalisert fra eksisterende papirkart etablert over lang tid og med ulike metoder for oppmåling.
Fra midt på 1960 tallet ble det gjennomført en landsomfattende «økonomisk» kartlegging, der eksisterende grenser ble registrert ved hjelp av flyfoto. Formålet var ikke å etablere eiendomskart, men å skaffe et grunnlag for kommunal arealplanlegging og planlegging i jord- og skogbruk. Det sier seg selv at grensene i kartene ble av varierende kvalitet.
For de aller fleste områder i landet utenom de største byene, var likevel dette kartverket det beste man kunne bruke når Kartverket og kommunene 30 år senere begynte arbeidet med å etablere elektroniske eiendomskart, det som senere ble til matrikkelkart.
Først i 1980 fikk vi en lov om profesjonell oppmåling av nye grenser i alle deler av landet, som har lagt grunnlaget for en mer systematisk oppdatering av matrikkelkartet. Men fremdeles kan grenser endres ved hevd og private avtaler, som ikke fanges opp i matrikkelkartet.
Løsningen på problemet er ikke å lage nye eiendomskart. Det vil koste milliardbeløp. Den eneste realistiske lønningen er at parter som trenger nøyaktige grenser sørger for at grensene blir målt opp.
Dersom grensene er omtvistet må mange «bevis» vurderes: Gamle målebrev, skylddelinger og jordskiftesaker. Vitner kan høres om hvilke grenser som er blitt praktisert. Finner en grensemerker, blir disse oftest avgjørende. Matrikkelkartet får betydning først når ingen andre bevis foreligger.
Matrikkelkartet bør ha en klar advarsel om at kartet ikke kan legges til grunn i saker som krever nøyaktige og riktige grenser. Dessuten bør kjøpere av eiendom og utbyggere undersøke om tomtegrensene er i orden. Eiendomsmeglere og takstfolk bør pålegges det samme og anbefale en ny oppmåling dersom grensene er uklare.
Kjøpere av eiendom og utbyggere undersøke om tomtegrensene er i orden
Dessverre har vi innrettet oss slik at det ikke enkelt å få utført en oppmåling, i hvert fall ikke hvis det må gjøres raskt. Kommunene har enerett på oppmåling av grenser, og det kan være betydelig ventetid.
I nesten alle andre land i Europa kan en grunneier engasjere en privat, autorisert landmåler. Spørsmålet har vært oppe i Stortinget, men flertallet har stemt ned forslag om å innføre private landmålere. Det store flertallet av kommuner ønsket å beholde eneretten.
Kartverket bør utstyre matrikkelkartet med en klar advarsel. En slik advarsel mangler. Det viktigste politikerne kan gjøre for å bøte på problemet er endre matrikkelloven slik at kjøpere og utbyggere kan får rask hjelp av private landmålere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.