Betuel Frøyland hevder i et debattinnlegg i DN 11. juni at det er store hull i Norges offisielle eiendomsregister, matrikkelen.

Matrikkelen inneholder informasjon om rundt 3,4 millioner eiendommer, og er blitt til over lang tid. Det påvirker den registrerte informasjonen om eiendommene.

Hannah Cook
Hannah Cook

Informasjon om eldre eiendommer er hentet inn etter annet lovverk, standarder med andre metoder, med annen kunnskap og delvis også til andre formål, enn det som er situasjonen i dag.

Frøyland har derfor rett i at det er huller i eiendomsregisteret, særlig knyttet til eldre eiendommer i distriktene. Men Frøyland tar feil når han sammenligner dagens eiendomsregistrering med måten eiendomsinformasjon ble samlet inn på og forvaltet mange år tilbake.

En slik sammenligning blir som å sammenligne en gammel bruktbil med en helt ny bil.

Frøylands innlegg blander sammen hva som gjelder i dag, og historiske forhold. Det er riktig at Norge historisk sett har hatt til dels enkle krav til offentlig eiendomsregistrering. Kravene er imidlertid skjerpet i flere omganger, og vi har i dag et system som fanger opp de fleste nye forhold på en trygg måte.

Vi jobber også aktivt med å rette opp åpenbare svakheter og mangler som registeret har arvet fra tidligere tider, og er akkurat nå midt i et treårig prosjekt for å øke datakvaliteten i matrikkelen.

Frøyland skriver at hverken Kartverket eller kommunene har mulighet for å se hvem som har utført en grensejustering i eiendomsregisteret. Det er ikke riktig:

  • I tillegg til opplysninger om den justerte grensen, registreres automatisk også hvilken saksbehandler som fører saken.
  • Protokollen fra oppmålingsforretningen arkiveres i kommunens saks- og arkivsystem.
  • Protokollen dokumenterer blant annet hvilken landmåler som utførte forretningen, og hvilke parter som deltok.

Frøyland hevder også at halvparten av grensene for eiendommer på over fem dekar som i dag er tilgjengelige på nett, bare er tull og et resultat av saksbehandlere i Kartverkets fantasi.

Det er riktig at mange grensepunkter på 1960-tallet ble stedfestet uten at alle grunneierne var til stede og bekreftet at de var enige. Det er også riktig at de faglige metodene som ble benyttet for å stedfeste punktene, har sine svakheter etter dagens standarder.

Det blir likevel feil å karakterisere hele arbeidet som notorisk upålitelig.

Metoden som ble benyttet, med utgangspunkt i flybilder, var på den tiden den eneste realistiske stedfestingsmetoden for et så omfattende prosjekt. Grunneierne ble holdt orientert om arbeidet, og i god tid ble det holdt informasjonsmøter og utpekt kontaktpersoner. Mange grunneiere var også med og påviste grensemerker i de forskjellige fasene dette arbeidet besto av.

… det er huller i eiendomsregisteret, særlig knyttet til eldre eiendommer i distriktene

Det finnes helt sikkert eksempler på at grensepunkter ble registrert uten at eierne var involvert, men det vil være unntak, og langt fra «halvparten av grensene».

Grunneierne har full anledning til å ta initiativ til å få rettet opp grenseinformasjon de mener er feil. Dette er noe vi ikke bare oppfordrer til, men også ønsker sterkt at de gjør. For også Kartverket ønsker en matrikkel uten hull.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.